Dramatiske endringer på en av Grønlands største breer skjer nå i sanntid. 79°N-breen utvikler trekantformede sprekker, og enorme mengder smeltevann forsvinner ned i isen på få timer. En ny studie fra januar 2026 beskriver en bekymringsfull akselerasjon.

Sanntid: Breen endres mens vi ser på

Forskere følger nå 79°N-breen i nordøst-Grønland tett. De ser at en stor smeltevannsinnsjø på overflaten plutselig dreneres gjennom sprekker og vertikale sjakter i isen. Når innsjøen tømmes, når vannet bunnen av isbroen i løpet av bare noen timer.

Konsekvensen er et dramatisk press nedenfra. I enkelte tilfeller har vannmassene presset isen oppover fra undersiden – som en blemme som danner seg under breen.

Et nytt og uvanlig mønster

Etter hver drenering ligger det igjen et karakteristisk mønster av trekantformede frakturer i isoverflaten. Slike strukturer er ikke tidligere dokumentert på breer og pekes ut som et tegn på raske og grunnleggende endringer i brefysikken.

Forskere fra Alfred Wegener-instituttet understreker at vi nå ser en type bresystemendring som ikke tidligere har vært dokumentert i denne skalaen.

Slik startet det – og slik har det eskalert

• Før 1995: Ingen smeltevannsinnsjøer i dette området.
• Midten av 1990-tallet: En stor smeltevannsinnsjø begynner å danne seg på breoverflaten.
• Siden 1995: Innsjøen drenerer i plutselige, dramatiske utbrudd gjennom sprekker og vertikale sjakter.
• Siden 2019: Merkelige trekantformede vertikale sjakter – såkalte moulin – blir reaktivert gjentatte ganger. Dreneringshendelsene blir stadig hyppigere.
• Januar 2026: Ny studie dokumenterer at hendelsene har akselerert kraftig de siste årene.

Hva står på spill?

79°N-breen spiller en viktig rolle i Grønlands samlede bidrag til global havstigning. At breen nå gjennomgår så raske og grunnleggende endringer, gir grunn til bekymring.

Forskerne spør om breen er presset inn i en ny langsiktig tilstand som følge av gjentatte dreneringer – eller om den likevel kan returnere til normale vinterforhold på tross av så ekstreme tilførsler av vann.

De trekantformede sjaktene som har dannet seg, fungerer nå som permanente dreneringskanaler som aktiveres om og om igjen. Hendelsene ved 79°N-breen kan også gi viktig innsikt i hvordan andre store breer vil reagere på stigende temperaturer.

Sanntidsdata fra en iskappe i endring

Endringene som skjer på 79°N-breen er blant de mest dramatiske som er dokumentert i sanntid på Grønland. At forskere kan følge prosessene mens de utfolder seg, gir uvurderlige data om hvordan verdens nest største iskappe reagerer i et varmere klima.

Kilder: ScienceDaily, Alfred Wegener-instituttet, Phys.org

Konklusjon: 79°N-breen endrer seg raskt, med plutselige dreneringer, uvanlige trekantsprekker og permanente sjakter som omformer dreneringsmønstrene. De kommende årene vil vise om breen har gått inn i en ny tilstand – eller om den fortsatt kan vende tilbake til mer stabile vinterforhold.