USA har for første gang rammet et mål inne i Venezuela. President Donald Trump bekrefter et angrep mot en havn, utført tidligere i desember. Operasjonen inngår i en bred militær opptrapping i regionen som allerede har kostet minst 107 mennesker livet, ifølge amerikanske myndigheter.

Angrep inne i Venezuela bekreftet

Trump opplyste mandag at USA har angrepet en havn på venezuelansk jord – den første kjente amerikanske operasjonen mot mål inne i landet. Ifølge CNN ble angrepet gjennomført av CIA tidligere i desember, og rettet seg mot en avsidesliggende kai som amerikanske myndigheter mener Tren de Aragua bruker til å lagre og frakte narkotika.

«Vi traff alle båtene,» sa Trump, som beskrev angrepet som en «stor eksplosjon», men uten å bekrefte om det var militæret eller CIA som sto bak.

Kilder CNN har snakket med, opplyser at ingen personer var til stede da angrepet fant sted. Det var dermed ingen omkomne eller skadde.

Opptrapping i Karibia og Stillehavet

Havneangrepet er del av det Trump omtaler som «Operation Southern Spear». Siden september har USA gjennomført mer enn 30 angrep mot påståtte narkotikabåter i Karibia og Stillehavet. Ifølge amerikanske myndigheter har minst 107 personer mistet livet i disse operasjonene. US Southern Command opplyste at ytterligere to personer ble drept i et angrep i Stillehavet denne mandagen.

Den største styrken i Karibia på flere generasjoner

USA har sendt om lag 15 000 soldater til regionen – den største militære oppsetningen i Karibia på flere generasjoner. Styrken omfatter 11 krigsskip, deriblant hangarskipet USS Gerald R. Ford, i tillegg til F-35-kampfly og etterretningsfly. Dette er en markant økning fra det historiske nivået, der én til to marinefartøy vanligvis har bistått Kystvakten i narkotikabekjempelse.

• 15 000 soldater i regionen
• 11 krigsskip, inkludert USS Gerald R. Ford
• F-35-kampfly og etterretningsfly på plass

Begrunnelsen utfordres

Trump hevder at Venezuela under Nicolás Maduro fungerer som et narkotikakartell, og at operasjonene skal stanse fentanyl-strømmen som «dreper amerikanere». I november 2025 utpekte det amerikanske utenriksdepartementet Venezuelas regjering til utenlandsk terrororganisasjon.

Samtidig peker eksperter og amerikanske politikere på at fentanylen som forårsaker flest overdosedødsfall i USA hovedsakelig produseres av meksikanske karteller med kjemikalier fra Kina, og smugles inn via lovlige grenseoverganger – ikke med båter fra Venezuela. Dette reiser spørsmål ved den offisielle begrunnelsen for den militære eskaleringen.

Venezuelas svar og internasjonal uro

Maduro fordømmer angrepene som «piratvirksomhet» og mener USA bruker narkotikakampen som påskudd for å svekke ham og sikre tilgang til landets olje.

«Intet imperium skal røre Venezuelas hellige jord,» sier Maduro, som hevder at 4,5 millioner nye soldater er mobilisert for å forsvare landet.

Eskaleringen vekker bekymring internasjonalt. FNs sikkerhetsråd er advart om økende spenninger mellom USA og Venezuela og risikoen for regional ustabilitet. Kritikere mener Trumps aggressive tilnærming kan destabilisere hele regionen.

Manglende dokumentasjon og krav om innsyn

Pentagon og Det hvite hus har foreløpig ikke lagt fram dokumentasjon for havneangrepet. Venezuelas regjering har ennå ikke kommentert verken hendelsen eller Trumps uttalelser. Mangelen på transparens har fått flere amerikanske kongressmedlemmer til å kreve mer åpenhet fra Pentagon om operasjonene.

Konklusjon: Med den største amerikanske styrken i Karibia siden den kalde krigen og det første kjente landangrepet på venezuelansk territorium, går USA inn i en mer aggressiv fase i forholdet til Venezuela – mens kravene om dokumentasjon og innsyn øker.