På ett år har president Donald Trump erklært ni nasjonale unntakstilstander og signert 225 eksekutive ordre. Maktbruken preger hele hans politiske agenda – fra grensepolitikk og energi til handel og Venezuela. Nå advarer juridiske eksperter, mens domstolene gir blandede svar.
Ni unntakstilstander på ett år
Trump har siden innsettelsen i januar 2025 brukt nødlover i et omfang som tester grensene for den amerikanske konstitusjonen. Allerede 20. januar 2025 signerte han flere erklæringer:
- Erklærte uregulerte grenseoverganger som en trussel mot «Amerikas suverenitet», brukt til å utsette asylforpliktelser, øke styrker ved grensen og beslaglegge føderalt land.
- Utnyttet International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) for å utpeke kriminelle gjenger som Tren de Aragua og MS-13 som «utenlandske terrororganisasjoner».
- Erklærte en omfattende energi-nødstilstand for å omgå miljøreguleringer.
En juridisk status der presidenten kan utløse spesifikke fullmakter gitt av Kongressen i ulike lover, som IEEPA. Den amerikanske grunnloven gir ikke en samlet nødmyndighet.
Toll, handel og nødlover
I april brukte Trump unntakslovgivning til å innføre omfattende gjensidige tollsatser mot nesten alle USAs handelspartnere. En lavere domstol har slått fast at dette var ulovlig bruk av unntaksloven. Høyesterett ventes å avgjøre spørsmålet i januar 2026, og enkelte konservative dommere har uttrykt bekymring.
Eskalering mot Venezuela
Utover høsten omdefinerte Trump narkotikasmugling fra Venezuela til en nasjonal sikkerhetstrussel og kalte Nicolás Maduro-regimet for «narkoterrorister». Administrasjonen hevder, uten bevis, at over 100 personer som ble drept i militære angrep på båter forsøkte å destabilisere USA ved å oversvømme landet med narkotika.
I midten av desember økte han presset og beordret en «blokade» av sanksjonerte oljetankere til og fra Venezuela. Det er nå gjennomført 28 båtangrep som har tatt over 100 liv. Til NBC News sa Trump:
«Jeg utelukker det ikke, nei»
– som svar på om han vil utelukke krig mot Venezuela.
Konstitusjonelle bekymringer
Den amerikanske grunnloven har ingen samlet nødmyndighet for presidenten. Høyesterett slo i 1952 fast at presidenter ikke har slike underforståtte fullmakter. Samtidig har Kongressen vedtatt en rekke lover som gir begrensede nødmyndigheter til spesifikke formål, understreker professor David Driesen ved Syracuse University College of Law.
«Jeg har aldri sett en president påberope seg nødmyndigheter for å rettferdiggjøre praktisk talt hele sin politiske agenda. Og jeg har heller aldri sett en president bruke dem til å ta makt som egentlig ikke finnes i lovene i det hele tatt.»
Matt Duss, visepresident i Center for International Policy, peker på at Trump følger et mønster for ensidig krigføring som skjøt fart etter 11. september 2001. Nylig stemte republikanerne – og en håndfull demokrater – i Representantenes hus ned to krigsmakt-resolusjoner som ville kreve Kongressens godkjenning for fremtidige angrep på påståtte narkotikabåter eller på venezuelansk territorium.
- IEEPA: Gir presidenten økonomiske sanksjonsfullmakter ved nasjonale nødstilstander med utenlandstilknytning.
- Alien Enemies Act (1798): Brukes i krigstid mot utenlandske statsborgere; nå brukt til deportasjoner med begrensede rettssikkerhetsbeskyttelser.
Domstoler og statlig motstand
Det har ikke vært vilje i Kongressen til å utfordre presidenten, der begge kamrene er snaut kontrollert av Trumps republikanere. Ifølge professor Frank Bowman gir dommer fra lavere føderale domstoler et blandet bilde.
- Trump har midlertidig fått fortsette utplasseringen av nasjonalgarden i Washington DC – et føderalt distrikt der han erklærte «kriminalitetsnødstilstand» i august – selv om byens tjenestemenn bestrider beskrivelsen.
- I andre liberalt styrte byer har lavere domstoler begrenset utplassering av nasjonalgarden i California, Illinois og Oregon.
- Høyesterett har tillatt videre bruk av Alien Enemies Act til deportasjoner uten full rettergang, men med begrensede rettssikkerhetsbeskyttelser.
Opinionen vakler
En Quinnipiac-måling i midten av desember viser at 54 prosent mener Trump går for langt i sine myndighetspåstander, mens 37 prosent mener han håndterer rollen riktig. En Politico-måling i november fant at 53 prosent mener Trump har for mye makt. Presidenten har sett en generell nedgang i godkjenningsvurderingene siden han tiltrådte.
«Hvordan alt dette oppfattes over hele landet, og hva som kommer til å skje videre, er noens gjetning,»
sier professor Bowman.
- 20. januar: Flere unntakserklæringer (grense, IEEPA mot gjenger, energi-nødstilstand).
- April: Gjensidige tollsatser innføres via nødlover.
- August: «Kriminalitetsnødstilstand» erklæres i Washington DC.
- Midten av desember: «Blokade» av sanksjonerte oljetankere; totalt 28 båtangrep, over 100 døde.
Hovedpoenget: Trumps omfattende bruk av nødmyndigheter – fra grense og energi til handel og Venezuela – møter økende juridisk og politisk motstand. I januar 2026 kan Høyesterett gi en nøkkelavklaring om tollmyndighetene, mens velgernes dom kan falle i mellomvalget i 2026.
Kilder: Al Jazeera, NBC News, Newsweek, Federal Register
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.