Russlands tap i Ukraina øker raskere enn noen gang, viser en ny BBC-analyse. Samtidig intensiverer president Donald Trump sine forsøk på å få til en avtale – og hevder partene er «nærmere enn noensinne». 2025 peker seg ut som krigens blodigste år.

Tapene skyter i været

BBC og det uavhengige russiske mediet Mediazona har dokumentert navnene på nær 160 000 russere som er drept siden invasjonen i februar 2022. Militæreksperter anslår at det reelle tallet er langt høyere – mellom 243 000 og 352 000.

• I perioden januar–november 2025 ble det publisert 40 prosent flere dødsannonser enn året før.
• November satte dyster rekord med i snitt 322 dødsannonser per dag – dobbelt så mange som i 2024.
• NATO-sjef Mark Rutte oppgir at 25 000 russiske soldater blir drept hver måned.
• Samtidig rekrutterer Kreml over 30 000 nye soldater i måneden – noe som erstatter tapene, men til høy menneskelig kostnad.

Diplomati under press

Midt i eskaleringen trappes fredsinndata opp. 28. desember møtte Trump Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Mar-a-Lago. Dagen etter snakket han på telefon med Russlands president Vladimir Putin. Trump mener partene er svært nær en løsning.

Trump: «Partene er nærmere enn noensinne en fredsavtale.»

Som del av en mulig plan har USA tilbudt Ukraina en 15-årig sikkerhetsgaranti. Både Kyiv og Moskva erkjenner at veien videre er full av tornefulle spørsmål.

Putin-rådgiver Jurij Usjakov: «Nylige suksesser har hatt en positiv innvirkning på forhandlingene.»

Menneskene bak tallene

Bak statistikken ligger enkeltskjebner. Historien om Murat Mukasjev illustrerer presset fra russiske myndigheter. Mukasjev var en aktivist som protesterte mot Putin og krigen. I 2024 ble han arrestert og dømt til ti års fengsel for narkotikasalg – anklager som venner og familie mener var fabrikkert for å tvinge ham til å signere militærkontrakt.

I fengselet endret han mening, oppmuntret av Trumps løfter om å avslutte krigen raskt. Han så en sjanse til å bli løslatt før en avtale kom på plass. 11. juni 2025 ble Mukasjev drept i kamphandlinger i Kharkiv-regionen.

Hvem som dør – og hvorfor

Et nytt trekk er hvem som oftest faller. Mens profesjonelle soldater og mobiliserte dominerte tidligere, utgjør såkalte «frivillige» – personer som signerte kontrakt etter invasjonen – nå én av tre drepte. For ett år siden var andelen 15 prosent.

Lokalt nivå er under kraftig press for å skaffe rekrutter. Myndigheter tilbyr store økonomiske insentiver, oppsøker personer med gjeld og driver kampanjer på universiteter og høyskoler. En ny rekrutt kan tjene opptil 10 millioner rubler (omtrent 950 000 kroner) på ett år. Kontrakter undertegnet siden september 2022 fornyes automatisk til krigen er over.

Ukrainas kostnad

Også Ukraina har betalt dyrt. President Zelenskyj oppga i februar at 46 000 soldater er drept og 380 000 såret. Uavhengige estimater anslår at antallet drepte kan være så høyt som 140 000.

Territorium som forhandlingskort

Kremls strategi synes klar: Territorielle gevinster skal styrke posisjonen ved forhandlingsbordet. Ifølge rådgiver Usjakov skal «nylige suksesser» allerede ha påvirket dynamikken i samtalene.

Hovedbildet er paradoksalt: Mens diplomatiet intensiveres, tiltar kampene. Spørsmålet som gjenstår, er om Trumps diplomati kan stanse blodsutgytelsen – før enda flere tusen liv går tapt i en krig som snart har vart i fire år.