En ny rapport hevder at Russland systematisk bruker Svalbard som arena for hybride trusler. Målet er å teste norsk handlingsrom, undergrave suvereniteten og svakke vestlige sanksjoner. Aktiviteten skjer under terskelen for åpen konflikt, og kan skape strategisk lammelse for Norge og NATO.

Funnene i rapporten

Forskerne Kari Aga Myklebost og Stian Bones ved UiT Norges arktiske universitet, sammen med redaktør Thomas Nilsen fra The Barents Observer, har analysert Russlands operasjoner på Svalbard. Rapporten er publisert som Hybrid CoE Paper 26.

«Analysen argumenterer for at Russlands aktivitet drives av en konsistent strategi: Å hevde spesielle rettigheter på Svalbard og undergrave norsk suverenitet», skriver forskerne.

Ifølge rapporten strekker strategien seg tilbake til andre verdenskrig. Siden 2014 har et nytt og sentralt mål vært å svække Norges tilslutning til vestlige sanksjoner mot Moskva. Russland opererer bevisst under den militære terskelen for å skape uklarhet og strategisk lammelse hos Norge og NATO.

Slik opererer Russland

Hybrid CoE-rapporten beskriver et bredt spekter av virkemidler som blandes og settes inn for å utfordre norsk myndighet:

• Informasjonskampanjer og narrativer om historisk russisk nærvær og særlige rettigheter.
• Truende signaler til sjøs og symbolske gester.
• Overraskelsesbesøk som skaper politisk og mediemessig uro.
• Statsorganisert minnepolitikk, seiersdag-parader og militaristisk patriotisme for å styrke nærvær og budskap.

Politisk press og sanksjoner

«Norge har stått stødig og det er tverrpolitisk enighet i sanksjonspolitikken og om Ukraina-støtten. Det vi ser nå er at Russland forsøker å få med seg Trump-administrasjonen i retning av å lette på sanksjonene og åpne opp for økonomisk samarbeid i Arktis», sier Myklebost til TV2.

Hun beskriver dette som «utrolig skremmende og veldig alvorlig for Europa» dersom Russland skulle lykkes med å svekke sanksjonene.

Svalbard som prøvestein for NATO

NATO-dimensjonen bekymrer forskerne spesielt. I en situasjon der Kreml ser mulighet til å teste samholdet i NATO, peker de på Svalbard som kandidat for en konstruert hendelse.

«Der kan de konstruere en situasjon som de hevder gjør det nødvendig å beskytte russiske interesser med for eksempel en nødsstyrke», forklarer Myklebost.

Gjennom hybride virkemidler kan Russland skape uklar situasjonsforståelse. Det avgjørende spørsmålet blir da: Vil NATO tolke det som et angrep eller ikke?

Konkrete hendelser

• 2015: Den russiske viseministeren Dmitrij Rogozin kom på overraskelsesbesøk til Svalbard. Hendelsen ble brukt i informasjonskampanjer om et sterkt Russland i Arktis.
• 2022: Russland anklaget Norge for å skape en «akutt nødssituasjon» i den russiske bosetningen Barentsburg. Ifølge Myklebost var dette uriktig, og Norge hadde gjort klart at forsyninger kunne fraktes via sjøveien.

«At Norge skapte en nødssituasjon var jo bare tull. Norge sa klart ifra at de kunne frakte forsyninger via sjøveien, men Russland benyttet anledningen til å spre feilinformasjon og løgner», kommenterer Myklebost.

Anbefaling: Avskrekking og motstandskraft

Rapporten anbefaler at Norge svarer med avskrekking og bygging av motstandskraft. Myklebost peker på behovet for å snakke og skrive om russiske handlingsmønstre, og understreker betydningen av samarbeid med andre NATO-land på nordflanken.

«Vi må snakke og skrive om det Russland gjør. Det i seg selv er en måte å avkle de russiske handlingsmønstrene».

I rapporten argumenteres det for at diplomatiske overveielser bør erstattes med aktive reaksjoner og et utvetydig budskap om at Norge er villig til å presse tilbake.

«Dagen Russland ser muligheten på Svalbard kan komme plutselig, om lang tid eller ikke i det hele tatt. Men, Svalbard er et sted der Russland kan finne på å teste samholdet i Nato», konkluderer Myklebost.

Kilder: TV2, Hybrid CoE (European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats), The Barents Observer, UiT Norges arktiske universitet.

Hovedpoenget: Russland bruker hybride virkemidler på Svalbard for å teste norsk suverenitet og NATO-samhold. Forskernes råd er tydelig: møt presset med avskrekking, åpenhet og styrket samarbeid på nordflanken.