Kyiv ble natt til 26. desember utsatt for et massivt russisk angrep – bare timer før president Volodymyr Zelenskyj skal møte USAs president Donald Trump i Florida 28. desember. Samtidig trappes krigføringen opp på begge sider, mens en 20-punkts fredsplan nærmer seg ferdigstillelse.

Angrep på energiinfrastruktur, diplomatiske fremstøt og harde krav gjør vinteren avgjørende for Ukraina.

Angrepet mot Kyiv

Ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko avfyrte Russland både kryssermissiler og ballistiske missiler mot hovedstaden natt til 26. desember. Angrepet var særlig rettet mot fjernvarmeanlegg, noe som truer sivilbefolkningens tilgang til varme midt i vinteren.

Luftforsvaret ble aktivert, og innbyggerne ble oppfordret til å søke dekning i bomberom.

Omfattende angrepsbølge mot Ukraina

Fra 24.–26. desember avfyrte Russland totalt 131 droner mot Ukraina. 106 ble skutt ned eller hindret av luftforsvaret, ifølge ABC News og Radio Free Europe. Angrepene rammet energiinfrastruktur og boligområder i flere regioner. Minst syv personer ble drept og 39 såret.

Ukrainas svar på russisk territorium

Ukraina slo tilbake. Ifølge Newsweek ble Novoshakhtinsk oljeraffineri i Rostov-regionen rammet i et vellykket angrep med britiske Storm Shadow-missiler. I Temryuk i Krasnodar-regionen tok to oljetanker fyr etter nye angrep.

Fredsplanen tar form

Zelenskyj bekreftet 26. desember at han møter Donald Trump søndag 28. desember i Florida for å diskutere en 20-punkts fredsplan – ifølge den ukrainske presidenten er den «90 prosent ferdig». Planen er nedskalert fra et opprinnelig forslag på 28 punkter, og inneholder flere sentrale elementer omtalt av Al Jazeera og CNN:

• Sikkerhetsgarantier: Ukraina søker garantier fra USA og europeiske allierte som speiler NATOs artikkel 5, men vil ikke lenger strebe etter fullt NATO-medlemskap. Zelenskyj har foreslått å beholde 800 000 soldater i stående styrke i fredstid.
• Territorielle spørsmål: Donbas (Donetsk og Luhansk) omtales som «det vanskeligste punktet», ifølge Euronews. USA har foreslått frie økonomiske soner i området, mens Ukraina krever demilitarisering og en internasjonal styrke. Planen foreslår tilbaketrekning av russiske styrker fra regionene Dnipropetrovsk, Mykolaiv, Sumy og Kharkiv.
• Zaporizjzjia atomkraftverk: Ingen enighet foreligger. USA foreslår et konsortium der Ukraina og Russland eier like store andeler.

Kushner og Witkoff som nøkkelaktører

Den amerikanske innsatsen ledes av Steve Witkoff, Donald Trumps spesialutsending, og Jared Kushner. Ifølge Axios møtte de Vladimir Putin i Moskva tidligere i desember til en fem timer lang samtale – uten gjennombrudd.

Begge har også møtt ukrainske tjenestemenn, blant dem forsvarsminister Rustem Umerov og generalstabssjef general Andriy Hnatov. US State Department bekreftet disse møtene i en offisiell uttalelse.

Torsdag 25. desember hadde Zelenskyj positive samtaler med de to amerikanske utsendingene, med fokus på å avslutte den «brutale russiske krigen». Ifølge NPR og CBC News har USA og Ukraina oppnådd enighet om de fleste punktene, men Donbas og atomkraftverket gjenstår som de vanskeligste.

Hva står på spill?

Timingen av det russiske angrepet mot Kyiv vekker spekulasjoner om Moskvas motiv. Ved å trappe opp rett før møtet kan Russland forsøke å styrke sin forhandlingsposisjon – eller undergrave prosessen.

«Enten fortsetter krigen, eller noe må besluttes angående alle punktene.» Zelenskyj understreket at planen ikke kan signeres uten Russland og Europa.

Zelenskyj–Trump-møtet i Florida kan bli et vendepunkt i krigen – eller nok et fåfengt fredsfremstøt. Med eskalerende militære operasjoner og en uavklart fredsplan går Ukraina og Europa inn i en vinter der både sikkerhet og energi står på spill.