Fredsforhandlingene om Ukraina rykker nærmere. Etter et møte 28. desember bekrefter både Donald Trump og Volodymyr Zelenskyy framgang – 90 prosent av en 20-punkts plan skal være avklart. Men ett–to «tornete» spørsmål står igjen og kan avgjøre alt.

Fremskritt etter møte på Mar-a-Lago

Etter nesten fire år med fullskala krig er Russland, USA og Ukraina enige om at en avtale er innen rekkevidde. På Mar-a-Lago møtte president Donald Trump Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy 28. desember. Begge bekreftet framgang.

«ett eller to veldig tornete, veldig vanskelige spørsmål» — president Donald Trump

Zelenskyy sier forhandlerne er enige om 90 prosent av fredsrammeverket. USA har tilbudt en 15-årig sikkerhetsgaranti, mens Kyiv ønsker opptil 50 år. Ukraina vil samtidig opprettholde sine væpnede styrker på dagens nivå: 800 000 soldater.

Donbas: den største floken

Territoriet i den industrielle Donbas-regionen er mest omstridt. Vladimir Putin holder fast ved kravet om hele Donetsk og Luhansk. Samtidig kontrollerer russiske styrker om lag 75 prosent av Donetsk og vil ha alt, inkludert «festningsbyene» Sloviansk og Kramatorsk.

«Vi kan ikke bare trekke oss tilbake, det strider mot vår lov ... 300 000 mennesker ... Vi kan ikke miste disse menneskene.» — Volodymyr Zelenskyy

Zelenskyy har foreslått at ukrainske styrker trekker seg tilbake for å opprette en demilitarisert eller fri økonomisk sone kontrollert av Ukraina, dersom russiske styrker trekker seg samme avstand. Dagens kontaktlinje skal da overvåkes av internasjonale styrker.

Forslaget krever også at russiske tropper forlater områder der de har begrenset tilstedeværelse: Kharkiv og Sumy i nord, Dnipropetrovsk i øst og Mykolaiv i sør.

Analytikere ved Institute for the Study of War anslår at det vil ta russiske styrker til august 2027 å erobre resten av Donetsk dersom dagens framrykking holdes — noe som ikke er gitt.

Zaporizhzhia: kjernekraft og kontroll

Europas største kjernekraftverk, Zaporizhzhia, har vært okkupert av Russland siden mars 2022. De seks reaktorene har stått i kald nedstengingsmodus i over tre år. Ekstern strøm fra Ukraina hindrer nedsmelting.

For å starte opp igjen trengs store investeringer, blant annet for å gjenoppbygge Kakhovka-dammen som leverte kjølevann. Ifølge Zelenskyy foreslår USA at anlegget forvaltes som et felles foretak med Russland og Ukraina. Kyiv mener dette er urealistisk og foreslår i stedet 50–50 forvaltning mellom USA og Ukraina, der USA avgjør hvor halvparten av kraften går — underforstått til Russland.

Manglende tillit bremser

Framdriften undergraves av lav tillit. Da Trump antydet at Putin «vil se Ukraina lykkes ... inkludert å levere energi ... til svært lave priser», var Zelenskyy tydelig uenig.

«Jeg stoler ikke på russerne og ... jeg stoler ikke på Putin, og han vil ikke at Ukraina skal lykkes.» — Volodymyr Zelenskyy

Sikkerhet, penger og NATO

• Kyiv ber USA og europeiske ledere om sikkerhetsgarantier som gir en NATO-lignende respons ved nye angrep.
• Ukrainas økonomiske tap er anslått til 800 milliarder dollar. USA snakker om et felles investeringsfond med Europa. Russiske eiendeler på 210 milliarder euro i Europa kan også brukes.
• Russland avviser Ukrainas ønske om NATO-medlemskap. Dette anses kanskje ikke som den største hindringen nå, men NATO-ambisjonen står i Ukrainas grunnlov.

Folkeavstemning og våpenhvile

Zelenskyy viser til meningsmålinger der 87 prosent av ukrainere vil ha fred, mens 85 prosent samtidig avviser tilbaketrekning fra Donbas. Han mener derfor at beslutninger om Donetsk og den bredere fredsplanen må avgjøres i en folkeavstemning, med en 60-dagers våpenhvile i forkant.

Kreml argumenterer for at en midlertidig våpenhvile vil forlenge konflikten og føre til fornyede fiendtligheter. Trump sier han forstår Putins posisjon. Uten folkeavstemning, mener Zelenskyy, vil en avtale mangle gyldighet.

Kreml er enig med Trump i at forhandlingene er «på et sluttstadie». Zelenskyys neste skritt er et møte med europeiske ledere i Frankrike 6. januar. Samtidig kan enhver av de gjenstående hindringene fortsatt sette avtalen i fare.

Kilder: BBC, NBC News, NPR, The Hill, Al Jazeera, PBS News