Få kjenner navnet, men verden skylder ham mer enn de fleste. En oktobernatt i 1962 sa sovjetoffiseren Vasili Arkhipov nei til å avfyre en atomtorpedo. Det stoppet det som kunne ha blitt menneskehetens mest katastrofale øyeblikk.

En natt i 1962

Den 27. oktober 1962 befant den sovjetiske ubåten B-59 seg i Karibien, midt under Cubakrisen. Krisen var kulminasjonen av en farlig konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen etter at USA hadde invadert Cuba året før for å styrte Castro, og Khrusjtsjov svarte med å plassere atomvåpen på Cuba.

Signalgranater tolket som angrep

B-59 var en del av en eskadre på syv sovjetiske ubåter sendt til Karibien. Ubåten ble skadet og måtte opp til overflaten, der den amerikanske marinen og luftforsvaret ventet. Amerikanske fartøyer slapp håndgranater – eksplosiver ment som signaler for å tvinge ubåten til å identifisere seg, ikke for å skade den.

Kaptein Valentin Savitsky, utmattet og uten kontakt med Moskva, trodde de var under angrep. Han konkluderte med at krigen allerede hadde startet og ga ordre om å klargjøre den atombevæpnede torpedoen.

«Vi skal sprenge dem nå. Vi skal dø, men vi skal senke dem alle. Vi skal ikke vanære vår marine.»

Den ene ubåten med atomvåpen – og den ene stemmen som sa nei

Skjebnen ville at B-59 var den eneste ubåten i eskadrene som bar atombevæpnede torpedoer. For å avfyre våpenet krevdes enstemmighet fra tre offiserer: kaptein Savitsky, politisk offiser Ivan Maslennikov og brigadesjef Vasili Arkhipov – som befant seg om bord.

Arkhipov sa nei. Han avviste kapteinens ordre og holdt hodet kaldt i et øyeblikk som kunne ha utløst en kjernefysisk apokalypse.

«Jeg tror ikke det er en god idé.»

Hadde torpedoen blitt avfyrt, ville amerikansk doktrine ha utløst et fullskala atomvåpenangrep med tusenvis av atomvåpen. Konsekvensene er ubeskrivelige.

«Helt idiotiske ting» – på begge sider

Historikere og eksperter er samstemte: Cubakrisen var en kaskade av feilaktige beslutninger fra begge sider. Som en ekspert senere beskrev det:

«helt idiotiske ting»

Det var kombinasjonen av president Kennedys og Khrusjtsjovs klokskap – sammen med Arkhipovs beslutning – som forhindret den ultimate katastrofen.

Hvorfor vi ikke visste det

Det tok nesten 30 år før verden fikk vite hvor nær vi var katastrofen. Arkhipov vendte tilbake til Sovjetunionen, og hans avgjørende handling forble ukjent for offentligheten i flere tiår. Først i Gorbatsjov-perioden på 1990-tallet fikk han den anerkjennelsen han fortjente.

Kort fortalt

• Ubåt B-59 ble presset til overflaten av signalgranater fra amerikanske fartøy.
• Kapteinen trodde krigen var i gang og ville avfyre en atomtorpedo.
• Avfyring krevde tre ja. Arkhipov sa nei – og stanset avfyringen.

Leksjonen i dag

Historien er skremmende relevant. Når stormakter igjen beveger seg på farlige veier, når langtrekkende våpen brukes over grenser, og når atomvåpenmakter konfronterer hverandre, bør vi huske Arkhipov. Han viser hvordan én persons mot og dømmekraft kan skille mellom sivilisasjonens overlevelse og utslettelse.

Kilder: National Security Archive, PBS Secrets of the Dead, Wikipedia, historiske dokumenter om Cubakrisen.