Nye tall fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus viser at 2025 ble det tredje varmeste året noensinne. Den globale temperaturen lå 1,47°C over førindustriell tid. Forskere advarer om at 1,5-gradersgrensen kan brytes før slutten av dette tiåret.

Temperaturrekorder i kø

Kun to år har vært varmere enn 2025: rekordåret 2024 med 1,6°C over førindustriell tid og 2023 med 1,48°C. Det europeiske værsenteret ECMWF konstaterer at treårsperioden 2023–2025 er den første noensinne med et gjennomsnitt over 1,5°C.

Fra 2040-anslag til akutt risiko

Da Parisavtalen ble inngått i 2015, antok forskere at 1,5°C først ville bli brutt rundt 2040. Utviklingen går nå langt raskere.

«Ved dagens tempo kan Parisavtalens grense på 1,5 graders oppvarming bli overskredet allerede før slutten av dette tiåret», sier Copernicus.

Forskere: Høydramatisk utvikling

Den norske forskeren Bjørn Samset beskriver situasjonen som «høydramatisk», ifølge Agderposten.

Klimaorganisasjonen Berkeley Earth slår fast at oppvarmingsstigningen fra 2023 til 2025 har vært ekstrem sammenlignet med den nær-lineære trenden de siste 50 årene. Organisasjonen forventer at 2026 vil ligne 2025 og trolig bli det fjerde varmeste året siden 1850. De advarer om at «tidligere oppvarmingsrater ikke lenger er en pålitelig prediktor for fremtiden».

Hva driver ekstremårene 2023–2025?

• Copernicus’ hovedårsaker: Fortsatt opphopning av klimagasser i atmosfæren fra vedvarende utslipp og redusert opptak av CO2 i naturlige karbonlagre. Samtidig nådde havoverflatetemperaturene eksepsjonelt høye nivåer, knyttet til en El Niño-hendelse og andre variasjoner i havet.
• Mulige tilleggsårsaker (Berkeley Earth): Reduksjoner i lav skydekning og endringer i atmosfæriske aerosoler, inkludert mindre svovelforurensning fra skip etter nye internasjonale regler som trådte i kraft i 2020.

Helse og ekstrem varme

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er varmebelastning den største årsaken til værrelaterte dødsfall globalt. I 2025 opplevde halvparten av verdens landområder flere dager enn normalt med sterk varmebelastning.

I Irak nådde temperaturen 53,9°C i sommersesongen, og seks land opplevde temperaturer over 50°C.

Norge må forberede seg

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at klimaendringene skjer her og nå – også i Norge.

«Vi ser at klimaendringene skjer her og nå, også i Norge. Selv i en verden der internasjonalt klimasamarbeid er blitt mer krevende må vi jobbe for å styrke arbeidet med å kutte utslipp og å tilpasse samfunnet vårt til klimaendringene som nå kommer».

«Skal vi sikre en trygg framtid, må verden sette mål og gjennomføre tiltak som holder den langsiktige oppvarmingen under 1,5 grader. Vi kan og skal få til en del i Norge, men det er naturligvis ikke slik at vi kan gjøre dette alene».

Hver tiendedels grad teller

Copernicus-direktør Carlo Buontempo slår fast at verden helt sikkert vil passere 1,5°C.

«Valget vi har nå er hvordan vi best skal håndtere at vi bryter grensen og konsekvensene det får for samfunn og natursystemer».

Samantha Burgess ved ECMWF minner samtidig om at 1,5°C ikke er et stup:

«Men vi vet at hver eneste brøkdel av en grad teller, særlig når det gjelder mer ekstremvær».

Nye overvåkningsverktøy

For å måle og verifisere utslipp bedre planlegger Copernicus å sende opp sin første CO2M-satellitt i 2027. Ved å overvåke karbondioksid og metan med høy nøyaktighet og romlig oppløsning skal CO2M gi uvurderlige observasjoner av antropogene klimagassutslipp, som kan brukes til å evaluere fremgang mot Parisavtalens mål.

Hovedpoeng: Oppvarmingen akselererer, 2025 ble det tredje varmeste året, og 1,5°C-grensen kan brytes før 2030. Hver tidel betyr mer ekstremvær og høyere risiko. Neste steg blir å redusere utslipp, tilpasse samfunnet og ta i bruk bedre overvåking.

Kilder: Copernicus Climate Change Service, Berkeley Earth, ECMWF, NRK, Aftenposten, Agderposten, Reuters, Euronews, WHO