Ukraina kjemper samtidig ved fronten og forhandlingsbordet. Mens russiske styrker presser på i den strategisk viktige byen Pokrovsk, er Kyiv trukket inn i harde samtaler om en amerikansk fredsplan som kan tvinge fram territorielle innrømmelser. President Volodymyr Zelenskyj kaller situasjonen «et av de vanskeligste øyeblikkene i vår historie».

Kamp om Pokrovsk

Striden om Pokrovsk har rast i fem uker. Det russiske forsvarsdepartementet hevdet mandag at «stormavdelinger fra den 2. armeen fullstendig har frigjort mikrodistriktene Gornyak og Shakhtersky i Pokrovsk». Ukrainske myndigheter avviser deler av påstandene og understreker at ukrainske stillinger holdes i sentrum, at det fortsatt pågår skytekamper og at fienden ikke klarer å etablere kontroll.

Byen er strategisk helt sentral. Ifølge Zelenskyj opererer rundt 314 russiske soldater inne i byen, men ukrainske styrker står imot. Et tap av Pokrovsk ville være et militært tilbakeslag og ramme et viktig kullgruveanlegg kritisk for Ukrainas stålindustri.

Diplomatisk front: Trumps plan splitter allierte

Ved månedsskiftet la Trump-administrasjonen fram en 28-punkts fredsplan som har utløst sterke reaksjoner. Ifølge flere kilder innebærer forslaget at Ukraina må:

• Gi fra seg ytterligere territorium i øst.
• Begrense størrelsen på sine militære styrker til rundt 600.000 personer.
• Akseptere at landet aldri blir med i NATO.

Motstanden er tydelig i både USA og Europa. Den republikanske senatoren Roger Wicker, leder av Senatets væpnede tjenester-komité, sier han er «svært skeptisk» til om planen vil skape fred. Polens statsminister Donald Tusk uttrykker at «det ville være godt å vite hvem som er forfatteren av planen og hvor den ble laget». Ifølge Reuters trekker planen sterkt på et russisk dokument overlevert Det hvite hus i oktober.

Fremgang i Genève: revidert 19-punkts plan

I Genève 23. november gjorde amerikanske og ukrainske tjenestemenn det som beskrives som «meningsfull fremgang» etter to dager med intensive samtaler. Resultatet er en revidert 19-punkts plan som ifølge kilder inkluderer en enestående sikkerhetsgaranti fra USA og Europa, modellert etter NATOs artikkel 5, som vil forplikte allierte til å forsvare Ukraina.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland har samtidig utarbeidet et motforslag som avviser å akseptere territorielle endringer som følge av aggresjon og anbefaler at Ukraina opprettholder en sterk hær på minst 800.000 personer.

Putin trekker seg tilbake fra mulig avtale

President Vladimir Putin har nå trukket seg fra en potensiell avtale med Ukraina. I Bisjkek, Kirgisistan, sa han torsdag at «å signere dokumenter med det ukrainske lederskapet er meningsløst», og antydet at Zelenskyj ikke lenger har legitimitet etter at hans fireårsperiode utløp våren 2025. Zelenskyj fortsetter i vervet under grunnlovens bestemmelse om nasjonal nødssituasjon.

«Å signere dokumenter med det ukrainske lederskapet er meningsløst.» — Vladimir Putin

Uro rundt Trumps utsending

Donald Trump har kunngjort at hans spesialutsending Steve Witkoff skal møte Putin i Moskva neste uke. Det skaper bekymring i Kongressen etter at transkripter av en lekket telefonsamtale mellom Witkoff og Putins rådgiver Yury Ushakov viste at Witkoff rådet russerne til å få Putin til å ringe Trump før Zelenskyj fikk mulighet til et møte.

«Det er klart at Witkoff fullt ut favoriserer russerne. Han kan ikke stoles på til å lede disse forhandlingene.» — Don Bacon

Luftangrepene fortsetter

Mens diplomatiet pågår, fortsetter krigen. Russland holdt presset oppe mot ukrainske byer med 1.169 droner og 25 missiler i uken 20.–26. november. Ukraina skjøt ned 85 prosent av dronene og 14 av missilene. Zelenskyj etterlyser mer kort- og mellomdistanse luftforsvar.

Zelenskyjs valg

«Akkurat nå er det et av de vanskeligste øyeblikkene i vår historie» – et valg mellom «enten tap av vår verdighet eller risikoen for å miste en nøkkelpartner».

Kilder: Al Jazeera, Axios, CNN, The Moscow Times, Reuters, The Washington Post, Newsweek

Hovedpoenget: Ukraina balanserer på en knivsegg: Pokrovsk står i fare, mens fredsplaner som ber om territorielle innrømmelser møter tung politisk motstand. Videre utvikling avhenger av Genève-sporet, europeiske motforslag og utfallet av Witkoffs planlagte møte i Moskva – samtidig som luftangrepene fortsetter.