President Donald Trump har erklært venezuelansk luftrom «stengt i sin helhet».

To all Airlines, Pilots, Drug Dealers, and Human Traffickers, please consider THE AIRSPACE ABOVE AND SURROUNDING VENEZUELA TO BE CLOSED IN ITS ENTIRETY. Thank you for your attention to this matter! PRESIDENT DONALD J. TRUMP

— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) November 29, 2025

Utspillet på X/Twitter retter seg mot flyselskaper, piloter, narkotikasmuglere og menneskehandlere, og skjer midt i økende militær aktivitet i regionen. Jurister peker på at erklæringen utfordrer selve grunnmuren i internasjonal luftfartsrett.

Dette har skjedd

• 21. november: FAA (USAs luftfartsmyndighet) advarte sivile flyoperatører om en forverret sikkerhetssituasjon og økt militær aktivitet i og rundt Venezuela. Amerikanske operatører må nå gi 72 timers forhåndsvarsel til FAA før flyging gjennom venezuelansk luftrom.
• 26. november: Venezuelas luftfartsmyndighet INAC tilbakekalte operasjonstillatelser for seks utenlandske flyselskaper: Iberia, TAP Air Portugal, Avianca, LATAM Airlines Colombia, Turkish Airlines og GOL.
• 29. november: Trump erklærte på X og Truth Social at luftrommet over og rundt Venezuela skal anses som «stengt i sin helhet».

Juridisk kjerne: Hvem bestemmer over luftrommet?

Ifølge etablert folkerett er prinsippet klart: Hver stat har full suverenitet over luftrommet over eget territorium. Dette er nedfelt i Chicago-konvensjonen fra 1944 og har vært en bærebjelke i internasjonal luftfartsrett.

Artikkel 1: Hver stat har «fullstendig og eksklusiv suverenitet over luftrommet over sitt territorium».

USAs ensidige erklæring om å «stenge» et annet lands luftrom beskrives som en dramatisk utfordring av dette prinsippet. Ingen stat har juridisk myndighet til å stenge en annen stats luftrom – dette er et klart brudd på Venezuelas territorielle suverenitet, slik prinsippene tolkes.

Hvorfor vekker dette uro?

• Eksperter advarer om farlig presedens: Hvis USA kan erklære et annet lands luftrom stengt uten FN-mandat eller bred internasjonal støtte, kan andre stormakter gjøre det samme.
• Det regelbaserte systemet bygger på gjensidig respekt for suverenitet. Å fravike dette kan få vidtrekkende konsekvenser langt utover forholdet mellom Washington og Caracas.

Opptrappingen i regionen

Konteksten er en dramatisk opptrapping av militær aktivitet i og rundt Venezuela. Med et amerikansk hangarskip i Karibia og økende spenning, beskrives situasjonen som en av regionens mest alvorlige kriser på årevis.

Hva sier Trump – og hva svarer Venezuela?

Trump på Truth Social: venezuelansk luftrom er «stengt i sin helhet» – rettet mot flyselskaper, piloter, narkotikasmuglere og menneskehandlere.

Det finnes ingen umiddelbar respons fra Venezuela på Trumps utspill. Samtidig har landet allerede svart på den forverrede situasjonen ved å begrense utenlandske flyselskap gjennom INACs tilbakekallinger.

Kan USA håndheve en «stengning»?

Det store spørsmålet er hvordan erklæringen kan bli fulgt opp i praksis. Flere muligheter reises – uten svar:

• Vil USA nedskyte fly som trosser erklæringen?
• Vil det komme videre sanksjoner?
• Eller er dette primært symbolsk, som del av en bredere trykkampanje?

Er et angrep nært forestående?

Konklusjon: Trumps ensidige erklæring markerer et urovekkende skifte i hvordan USA forholder seg til internasjonal rett og andre lands suverenitet. Hvordan – og om – «stengningen» håndheves, blir avgjørende for presedensen som settes og hvilke følger det får for luftfarten og maktbalansen i regionen.