SOHO skulle leve i to år. Etter en dramatisk feil i 1998 kom romfartøyet tilbake – og har i tre tiår levert kunnskap som endret solforskningen. I dag gir det opptil tre dagers forvarsel om solstormer, finner kometer og overvåker solen utrettelig.

Fra to år til tre tiår

Den 2. desember 1995 skjøt ESA og NASA opp Solar and Heliospheric Observatory (SOHO). Oppdraget var planlagt for to år, men står fortsatt sterkt tre tiår senere.

Fra sin stabile posisjon i Lagrangepunktet L1, 1,5 millioner kilometer fra jorden, har SOHO levert et nesten sammenhengende bildearkiv av solaktivitet gjennom nesten tre komplette 11-årige solsykluser.

Krisen som nesten tok livet av oppdraget

I juni 1998 opplevde SOHO en kritisk feil som sendte romfartøyet i ukontrollert rotasjon og brøt all kommunikasjon med jorden. Et internasjonalt team jobbet døgnet rundt i tre måneder for å lokalisere og gjenopplive romfartøyet.

Da kontakten var gjenopprettet, sto ingeniørene overfor en ny utfordring: gyroskopene hadde sviktet. Løsningen ble ny programvare som lot SOHO operere uten gyrostabilisering. I februar 1999 var romfartøyet tilbake i full drift.

• 1995: Oppskytning
• 1998: Tap av kontroll og kommunikasjon
• 1999: Full drift gjenopptatt uten gyros
• 2020: Oppdraget forankres i amerikansk lov (PROSWIFT)

Hva SOHO har avslørt om solen

SOHO revolusjonerte helioseismologi – studiet av hvordan lydbølger brer seg i solen, på samme måte som seismiske bølger røper jordens indre.

Langvarige observasjoner har avdekket at plasma sirkulerer i en enkelt sløyfe i hver solhemisfære med et omløp på 22 år, i takt med solens magnetiske syklus. Det forklarer hvorfor solflekker gradvis nærmer seg ekvator utover hver solsyklus.

Kometjegeren ingen forventet

Takket være koronagrafen, som blokkerer direkte sollys for å se solens ytre atmosfære, har SOHO oppdaget mer enn 5.000 kometer – flest i historien. De fleste er “sungrazer”-kometer som passerer ekstremt nær solen.

Oppdagelsene er i stor grad gjort av borgerforskere verden over via Sungrazer Project.

Romvær: tidlig varsel som beskytter kritisk infrastruktur

SOHOs rolle i romværvarsling er så sentral at oppdraget ble skrevet inn i amerikansk lov i 2020 gjennom PROSWIFT-loven.

Instrumentet LASCO gir opptil tre dagers forvarsel om potensielt skadelige solstormer på vei mot jorden – avgjørende for å beskytte satellitter, strømnett og kommunikasjonssystemer.

Solens lysstyrke og klima

SOHO – sammen med tidligere datasett – har gitt forskerne nesten 50 år med høykvalitetsobservasjoner av solens lysstyrke.

• Total energiutgang (TSI) varierer med bare 0,06 prosent over solsyklusen.
• Ekstrem ultrafiolett stråling dobles fra solminimum til solmaksimum.

Den ekstreme ultrafiolette strålingen påvirker kjemi og temperatur i jordens øvre atmosfære, men er ikke en direkte årsak til den langsiktige oppvarmingstrenden nær jordoverflaten.

Arv og etterfølgere

SOHO har satt standarder for åpen datatilgang og internasjonalt samarbeid i solforskning. ESAs Solar Orbiter, som fotograferer solens poler fra høyere breddegrader og flyr nærmere solen, har mange instrumenter som er etterfølgere til SOHOs. NASAs Solar Dynamics Observatory har videreført arbeidet med fullskive-avbildning og helioseismologi.

«Dette oppdraget har overgått alle forventninger.»

Slik beskriver professor Carole Mundell, ESAs direktør for vitenskap, arven etter SOHO. Daniel Müller, ESAs prosjektforsker for SOHO og Solar Orbiter, understreker at romfartøyet fortsatt leverer høykvalitetsdata daglig, med hundrevis av vitenskapelige artikler publisert hvert år.

Hovedpoeng: Etter 30 år fortsetter SOHO å levere unike data, varsle romvær og oppdage kometer. Med solen på vei mot et nytt maksimum i sin aktivitetssyklus, fortsetter romfartøyet sitt utrettelige arbeid med å overvåke vår nærmeste stjerne.

Kilder: ScienceDaily, ESA, Space.com, Phys.org, Nature Astronomy