Norge har to ganger sagt et klart nei til medlemskap i EU. Først i 1972, der 53,5 prosent stemte mot tilslutning til Det europeiske økonomiske fellesskap (EF), og deretter i 1994, med 52,2 prosent mot EU-medlemskap. Likevel er Norge i dag bundet til nesten hele EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen omfatter fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer, og Norge har inngått over 100 tilleggsavtaler som utvider integreringen.

Denne utviklingen har ikke skjedd over natten, men gjennom en systematisk prosess ledet av de to største partiene på Stortinget: Arbeiderpartiet og Høyre. Til tross for folkets nei, har de etter tur innført EU-regler via EØS – ofte beskrevet som "tekniske tilpasninger" – uten ny folkeavstemning. Resultatet? Norge har mistet kontroll over sentrale områder som energi, bolig og posttjenester, med direkte konsekvenser for vanlige nordmenn: skyhøye strømpriser, tvang til kostbare etterisoleringer av hus og en følelse av at suvereniteten er solgt ut bak folkets rygg.

Den ferske meningsmålingen fra Sentio Research, gjennomført for Klassekampen og Nationen mellom 13. og 20. november 2025, understreker motstanden: Kun 27,9 prosent støtter EU-medlemskap – det laveste på tre år – mens 46,9 prosent er imot, en økning på 5,1 prosentpoeng siden april. Støtten til EØS er også på bunnivå: 44,3 prosent ja, 26 prosent nei og 29,7 prosent usikre – den laveste siden målingene startet i 2000. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avfeier resultatene som ikke overraskende, gitt mediebildet der "EU er «slemme» mot oss". Men for folk flest handler det ikke om mediebilde, men om realiteter: Har vi fått EU-medlemskap gjennom bakdøra?

Historisk oversikt – trinn for trinn mot integrering

EØS-avtalen ble forhandlet frem og ratifisert under Gro Harlem Brundtlands Arbeiderparti-regjering i 1992, til tross for det ferske nei-et i 1972. Stortinget vedtok avtalen med 130 mot 35 stemmer 16. oktober 1992, etter Grunnlovens § 115 – en paragraf som aldri er brukt igjen. Dette til tross for at folkeavstemningen i 1994 om EU kom etterpå og igjen ga nei-flertall.

På 2000-tallet fortsatte Arbeiderpartiet under Jens Stoltenberg å si ja til kontroversielle direktiver: Postdirektivet førte til post i butikk og svekkelse av Posten; Datalagringsdirektivet (DLD) innførte massiv overvåking; REACH-kjemikaliedirektivet og tjenestedirektivet utvidet markedstilgangen for utenlandske aktører. I 2010–2013 innførte de energimarkedspakke I og II (ACES-pakkene), som koblet Norge tettere til EUs indre energimarked.

Da Høyre tok over under Erna Solberg i 2013, akselererte prosessen. Regjeringen innførte energimarkedspakke III i 2018, inkludert ACER – EUs energibyrå som overvåker markedet og kan påvirke kabler og priser. Dette skjedde til tross for massiv motstand fra LO og nei-partier, og Høyesterett konkluderte i 2023 at det ikke brøt Grunnloven. Solberg-regjeringen godkjente også nye eksportkabler som NordLink (til Tyskland, 2020) og North Sea Link (til Storbritannia, 2021), som har gjort Norge til "Europas batteri".

Under Jonas Gahr Støres Arbeiderparti-regjering fra 2021 har integreringen fortsatt. I 2023–2024 ble "Fit for 55"-pakken, fornybardirektivet og bygningsenergidirektivet (EPBD) godkjent, med krav om massive energieffektiviseringer i boliger. Regjeringen presser nå på for energimarkedspakke IV, til tross for Senterpartiets motstand som førte til regjeringskrise i januar 2025.

Mekanismene bak snikinnføringen

Hvordan har dette vært mulig? Reservasjonsretten i EØS-avtalen – Norges eneste reelle verktøy for å si nei – er brukt kun 3–4 ganger på 30 år. I stedet skjer implementeringen via "snik-implementering": EU-direktiver blir norsk lov gjennom EØS-komiteen eller forskrifter, ofte uten full Stortingsdebatt. Argumentet er alltid det samme: "Vi må følge EØS-reglene" – som om det ikke finnes alternativer.

Medier og politikere omtaler det som "faglig bundet" eller "tekniske tilpasninger", sjelden som suverenitetsoverføring. ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og EFTA-domstolen har tatt over mye av Stortings myndighet, og ACER overvåker energimarkedet uten norsk stemmerett.

Konkrete konsekvenser for folk flest

Strømpriser: Fra billig kraft til europeisk kaos

Før EØS-integreringen var norsk strøm regulert og billig. Energimarkedspakkene og kablene har endret det: Time-for-time markedsprising via Nord Pool kobler oss til europeiske gass- og kullpriser. Siden 2021 har prisene eksplodert – fra 33 øre/kWh i Q1 2020 til 262 øre/kWh i Q3 2022, og i 2025 ligger gjennomsnittet på 88,6 øre/kWh i NO2, med topper over 270 øre.

Bolig og EPBD: Tvang og millionkostnader

Bygningsenergidirektivet (EPBD) krever at boliger oppgraderes til energiklasse E innen 2030 og D innen 2033, med nullutslipp innen 2050. Ved salg eller større renovering må eiere etterisolere, bytte vinduer/dører og installere ventilasjon/varmepumpe – kostnader på 500 000–1,5 millioner kroner per hus. Regjeringen hevder ingen tvang, men kravene vil ramme 2,7 millioner boliger, med 400 oppgraderinger daglig frem til 2050. Enova-støtte finnes, men dekker ikke alt – og det er EØS som tvinger det frem.

Andre eksempler: Fra post til fiskeri

Postdirektivet har fragmentert Posten; jernbane-reformen (fjerde pakke) splitter opp og konkurranseutsetter. DLD øker overvåkingen, og fiskeri står for tur med kvotehandelstrusler. Alt dette svekket distriktene og styrket sentralisert markedstenkning.

De to partienes rolle: En felles agenda

Arbeiderpartiet har siden 1972 hatt "Ja til Europa"-linje, og er EØS' varmeste forsvarer – fra Brundtland til Støre. De kompenserer nederlag med "aktiv europapolitikk". Høyre, næringslivets parti, pusher "Norge i Europa" med fri flyt som kjerne – de er det eneste rene ja-partiet i EU-striden. Sammen utgjør de en "todelt ettpartistat" på EØS, mens SV, Sp og deler av Frp kjemper mot.

Hva har det kostet demokratiet?

Folkeavstemningene er overkjørt: Stortinget har delegert makt til ESA, EFTA-domstolen og ACER, som tolker regler uten norsk veto. Motstand avfeies som "nasjonalistisk" eller utdatert. Den nye undersøkelsen viser at folket ikke er enige – støtten til både EU og EØS er på rekordlavt.

Avslutning: Tid for ny debatt?

EØS omfatter i dag nesten alt unntatt euro og forsvar – er det fortsatt "den beste løsningen"? Med geopolitisk uro og høye priser trenger Norge en ny folkeavstemning om EØS eller alternativer som Sveits- eller Canada-modellen. Politikere må ta folkets nei på alvor – igjen. Faktum er at i en fersk meningsmåling utført av Sentio Research for Klassekampen og Nationen sier bare 27,9% ja til EU, som er rekordlavt.