Syv av ti på inntektstoppen har forlatt Norge. Publiseringen av skattelistene for 2024 viser en skatteflukt som har tiltatt kraftig de siste årene. Regjeringen lover forutsigbarhet, mens forskere er uenige om konsekvensene.

Dette er hovedfunnene

• 7 av 10 på inntektstoppen har flyttet ut.
• De ti med høyest inntekt bidro med over 2 mrd. kroner i skatt i 2024.
• Utflytting av formuende har økt fra 17 til 77 personer årlig – en 353% økning.
• 105 personer med over 100 mill. i formue emigrerte i Støre-regjeringens to første budsjettår – 518% opp.
• 26 saker endte med full norsk skatteplikt etter kontroll av opphold i Norge.

Toppinntektene: Hvem ble – og hvem dro?

De ti nordmennene som tjente aller mest i 2024, bidro med over to milliarder kroner til statskassen. Bare tre av dem bor fortsatt i Norge: Oscar Alexander Garmann Wilhelsen, Else Helene Sundt og Katharina Andresen.

Blant dem som har flyttet ut er industriinvestor Kjell Inge Røkke, som ifølge Dagens Næringsliv nå er på en liste over de 100 rikeste i Sveits.

Gustav Magnar Witzøe holder stand som Norges rikeste med en formue på nesten 30 milliarder kroner. I 2024 betalte han 358 millioner kroner i skatt, og har tidligere sagt at han vurderte å flytte, men valgte å bli.

Kraftig økning etter 2021

Nye tall fra forskningsinstitusjonen Civita viser at utflytting av rike nordmenn har skutt fart etter regjeringsskiftet i 2021. I snitt flyttet 17 personer med formue over 50 millioner kroner ut årlig under Solberg-regjeringen, mot 77 personer per år under Støre-regjeringen – en økning på 353 prosent.

For dem med formuer over 100 millioner kroner er økningen enda større. 105 personer i denne gruppen emigrerte i Støre-regjeringens to første budsjettår, en oppgang på 518 prosent sammenlignet med Solberg-perioden, ifølge analyser fra professor Amir Sasson (BI) basert på SSB-data.

Finansdepartementet anslår at 100 personer med formue over 100 millioner kroner har flyttet ut i perioden 2022–2024. Disse betalte til sammen 983 millioner kroner i formuesskatt og inntektsskatt året før de flyttet.

Skatteetaten slår ned på juks

I november avdekket Skatteetaten at flere utflyttede nordmenn har oppholdt seg mer i Norge enn regelverket tillater. 26 saker har endt med at personene må betale skatt til Norge for all inntekt og formue. Kontrollen har skjedd i det stille, og flere av de berørte er velstående personer som formelt har meldt flytting, men i praksis oppholdt seg mye i Norge, ifølge VG.

«Småpotatis» eller alvorlig problem?

En studie publisert i Klassekampen i juli 2025 konkluderte med at formuesbeskatning påvirker hvor mange rike som flytter inn eller ut, men at de samfunnsøkonomiske konsekvensene er små. Den svenske forskeren Jonas Kolsrud beskrev effekten som «småpotatis».

Samtidig viser en studie fra NHH at dersom Norge klarer å få tilbake dem som har flyttet ut, kan staten få inn opptil 50 milliarder kroner mer i skatt over tid.

Politisk strid om løsningen

Finansminister Jens Stoltenberg sier regjeringen er klar over problemet, og viser til at Arbeiderpartiet allerede i mars tok initiativ til et bredt skatteforlik for å gi bedre forutsigbarhet og et bedre skattesystem.

Torsdag ble det klart at Høyre, KrF og Venstre går inn i en skattekommisjon. Fremskrittspartiet står utenfor. Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi kritiserer initiativet og sier partiet er positive til en skattereform, men ikke en kommisjon som inkluderer alle partier fra Rødt til Frp. Stoltenberg mener Frps nei viser at partiet ikke vil ta ansvar.

Folk bestemmer selv hvor de vil bo. Det at noen store formuer velger å flytte ut, er ikke noe som setter norsk økonomi over styr, sier Stoltenberg til TV 2, men legger til at regjeringen alltid er åpen for å se på om ting kan gjøres bedre.

Hvor flytter de?

Eksperter peker på Sveits – særlig Luzern – som et yndet mål for norske skatteflyktninger, med lavere formuesskatt og gunstige ordninger for velstående innflyttere.

Oppsummert: Utflyttingen av rike nordmenn har økt markant, og bare tre av landets mest inntektssterke bor fortsatt i Norge. Myndighetene strammer inn kontrollen, forskere er uenige om de økonomiske konsekvensene, og den politiske kampen om veien videre er i gang.