Revolusjon eller risiko? Gigantisk lakseanlegg utfordrer lakselus

Et 78 meter bredt, semilukket oppdrettsanlegg har ankret opp i Hadselfjorden. Nordlaks’ «Storbåtsegget» skal skjerme laksen fra lakselus ved å hente inn dypvann og stenge overflaten. Prislapp: nær én milliard kroner – med stor potensiell gevinst, men også ny risiko.

Giganten som kom fra Tyrkia

Etter tre ukers seilas fra Tyrkia ligger «Storbåtsegget» nå forankret i Hadselfjorden. Konstruksjonen ble sjøsatt i november 2024 etter transport fra verftet utenfor Istanbul.

Anlegget er lukket ned til 20 meters dybde. Langs den nedre delen står faste skovler som fanger havstrømmen og leder friskt vann inn i tanken, mens de øverste meterne er helt forseglet.

Bredde: 78 meter
Konsept: semilukket anlegg som henter vann fra dypet
Tillat biomasse: 3120 tonn
Plan: De første fiskene settes inn til våren
Kostnad: nær 1 milliard kroner

Slik skal lusa holdes ute

Grunntanken bygger på en observasjon: lakselus konsentreres i de øverste 10–20 meterne av vannet. Ved å stenge vanninntaket i overflaten og kun slippe inn dypere vann, skal tilførselen av lus kraftig ned.

«Hvis man stenger vanninnstrømmingen i overflaten, vil man redusere tilførselen av lakselus,» sier prosjektleder Bjarne Johansen til NRK.

En næring under press

Ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for 2025 er lakselus fortsatt den største bærekraftsutfordringen for norsk oppdrett.

I 2024 døde eller ble kassert 60 millioner oppdrettslaks i Norge. Dette er en liten nedgang fra året før, men illustrerer fortsatt høy dødelighet.
Høye sjøtemperaturer i Nord-Norge i 2024 ga uvanlig mye lakselus i regionen og en kraftig økning i behovet for avlusinger i de nordligste områdene.
Bruken av ikke-medikamentell avlusing har gått ned fra nesten 600 hendelser i 2022 til rundt 400 i 2024.

Nye sårbarheter med lukket teknologi

Teknologien skaper også nye utfordringer. Forskeren Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet mener sårbarheten øker når fisken lukkes inne og flere systemer må fungere samtidig.

«Når du lukker fisken inne, har du mye mer ansvar. Det er mer du skal ha kontroll på, og da øker risikoen for at noe kan gå galt,» sier Oppedal til NRK.

Han peker på perlesnormaneter som et hypotetisk eksempel: I en åpen merd vil maneten treffe nota og bli liggende i et begrenset område. I et lukket anlegg med vanninntak kan maneten kvernes opp til små brennende partikler som sirkulerer i hele anlegget – med potensielt katastrofale konsekvenser for all fisken.

Teknisk avhengighet: I åpne merder leveres friskt vann av naturen. I «Storbåtsegget» er fisken helt avhengig av at strøm og pumper fungerer. Svikter systemene, uteblir både oksygen og nytt vann.

Staten lokker med utviklingstillatelser

Satsingen skjer gjennom ordningen med utviklingstillatelser. Den gir Nordlaks lov til å teste konseptet med over 3000 tonn laks. Lykkes prosjektet og målene nås, kan tillatelsene konverteres til varige lisenser mot et vederlag.

Utviklingstillatelser: Midlertidige tillatelser som skal stimulere til kostbar, men potensielt miljøvennlig teknologi. Kan konverteres til varige oppdrettslisenser mot betaling. I et marked der vanlige kvoter koster hundrevis av millioner kroner, kan verdien være betydelig.

Ingen revolusjon – et steg videre

Nordlaks demper forventningene etter forsinkelser og kostnadssprekk.

«Vi ser på dette som et utviklingsprosjekt for å lære. Det er ingen revolusjon for næringen, men et steg i den gradvise utviklingen,» sier gründer Inge Berg til NRK.

Oppedal deler vurderingen og tror ikke lukkede sjøanlegg vil erstatte dagens oppdrett fullt ut.

«Du klarer ikke å erstatte fortrinnene med åpne merder, der enorme vannmengder renner rett gjennom,» sier han.

I stedet kan teknologien fungere som en «barnehage» i tidlig fase, før fisken settes ut i åpne merder – som del av en trinnvis produksjon.

Kilder: NRK, iLaks, Kyst.no, VOL.no, Havforskningsinstituttets Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025, Hitra-Froya.no

Veien videre: De første fiskene settes inn til våren. Da får vi vite om Nordlaks’ dyre eksperiment kan redusere lusetrykket – eller om lakselusa igjen vinner.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.