Med 152 nye EU-direktiver og forordninger inn i EØS-avtalen på ett møte tar Norge, Island og Liechtenstein et rekordstort jafs av etterslepet. Vedtaket kom i slutten av januar 2025 i Brussel. Likevel står 559 rettsakter fortsatt i kø.
Rekordvedtak i Brussel
EØS-komiteen i Brussel godkjente i januar hele 152 rettsakter for innlemmelse i EØS-avtalen. Det er det største antallet som noen gang er vedtatt på ett møte i komiteens historie.
Både Norge, Island og Liechtenstein har over tid fått kritikk fra EU for å være for trege med å innlemme relevant regelverk. Den omfattende pakken er et tydelig forsøk på å redusere EØS-etterslepet.
Hva er EØS-komiteen?
EØS-komiteen består av ambassadører fra EØS-landene og har ansvaret for den formelle innlemmelsen av EU-rettsakter i EØS-avtalen.
Hva er EØS-etterslepet?
Antall EU-rettsakter som venter på innlemmelse i EØS. Per 31. januar 2025: 559 (ned fra 563), fortsatt godt over den «magiske grensen» på 500.
Dette ble vedtatt
- 152 EU-direktiver og forordninger ble godkjent for innlemmelse i EØS-avtalen.
- Dette er rekord for ett enkelt møte i EØS-komiteens historie.
- Blant rettsaktene: et økodesigndirektiv for mobiltelefoner og nettbrett med mål om å redusere energiforbruk og miljøbelastning. Produsenter og importører skal kun selge produkter som oppfyller kravene, og forbrukere må sjekke CE-merking.
- I tillegg innlemmes flere datadirektiver, nye mat- og dyrefôrdirektiver samt en rekke finansdirektiver.
- Mange av de nye lovene er mindre endringer av eksisterende regelverk, ikke nye lovområder.
Hvorfor betyr dette noe?
EØS-avtalen fra 1994 gir Norge tilgang til EUs indre marked på like vilkår som EU-landene. Til gjengjeld må Norge ta inn store deler av EUs regelverk på områder som handel, konkurranse, forbrukervern og miljø.
Etterslepet har lenge vært en kilde til frustrasjon både i norske myndigheter og i EU-systemet. Den store innlemmelsen viser at kritikken tas på alvor og at prosessen forsøkes modernisert.
Etterslepet krymper – men er fortsatt stort
Ifølge Regjeringen.no var EØS-etterslepet per 31. januar 2025 redusert til 559 rettsakter, ned fra 563. Det er fremdeles over den ofte nevnte grensen på 500.
Regjeringen har i sin redegjørelse til Stortinget understreket at de har tatt flere grep for å få ned etterslepet av EØS-rettsakter. Arbeidet med å effektivisere prosessen for innlemmelse av EU-regelverk pågår.
Rammeverket bak beslutningen
EØS-komiteen tar de formelle vedtakene som gjør EU-rettsakter gjeldende i EØS. Slik sikres landene i EFTA-pilaren – Norge, Island og Liechtenstein – tilgang til EUs indre marked på like vilkår med EU-landene.
Det høye antallet rettsakter i januar markerer et kraftig tempo i innlemmelsen. Samtidig understrekes det at betydelig arbeid gjenstår før Norge er à jour med sine EØS-forpliktelser.
Oppsummert: Rekordvedtaket på 152 rettsakter er et tydelig skritt i riktig retning etter EUs kritikk. Men med 559 saker fortsatt utestående, vil kampen mot EØS-etterslepet fortsette i månedene som kommer. Kilder: Aftenposten, Regjeringen.no og Stortinget.no.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.