Andelen mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge har nesten doblet seg på 15 år. Flere kommuner varsler nå press på økonomi og tjenester. SSBs ferske tall viser en utvikling som merkes særlig i enkeltkommuner.

Norge i endring: tallene fra SSB

Ved inngangen til 2025 hadde 21,4 prosent av Norges befolkning innvandrerbakgrunn, opp fra 11,4 prosent i 2010. Det tilsvarer en økning fra rundt 550.000 personer til nesten 1,2 millioner.

• 965.000 innvandrere bodde i Norge ved inngangen til 2025
• Ytterligere 230.000 norskfødte med innvandrerforeldre utgjør resten av gruppen
• I aldersgruppen under 50 år har mer enn én av fire innvandrerbakgrunn

Ullensaker skiller seg ut

Ullensaker i Viken har hatt en oppgang på 311 prosent i andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn over 15 år. Andelen har gått fra 13,9 prosent i 2010 til 40,1 prosent i 2025.

I absolutte tall betyr det en vekst fra rundt 4.000 til over 16.000 personer med innvandrerbakgrunn i kommunen.

Ordfører Ståle Lien Hansen (Frp) uttrykker bekymring for hvordan den raske demografiutviklingen påvirker kommuneøkonomien og utenforskapsproblematikken. Kommunen bruker årlig mellom 30 og 40 millioner kroner på tiltak knyttet til innvandring og integrering. Det inkluderer mottak, språkpedagoger i barnehager og forebyggende arbeid rettet mot ungdomsmiljøer.

Rikspolitikerne må «komme seg ned på grasrota og se hva som skjer».

Hansen understreker samtidig at han er opptatt av å inkludere alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn og etnisitet, og peker på at nasjonale myndigheter har ansvar for at kommunene har tilstrekkelig økonomi til å håndtere situasjonen.

Flere kommuner melder om kapasitetsutfordringer

Også Sarpsborg uttrykker bekymring. Kommunen frykter at veksten i innvandrerbefolkningen skjer så raskt at tjenestene ikke klarer å holde tritt, ifølge NRK.

• Press på kjerneoppgaver som barnehage, skole og forebygging
• Økende behov for språk- og integreringstiltak
• Et større finansieringsbehov på lokalt nivå

Kunnskapsgrunnlag fra SSB og IMDi

SSB har over tid publisert analyser av de økonomiske konsekvensene av innvandring for offentlige finanser. Forskere har blant annet beregnet virkninger på makroøkonomi og offentlig sektor på lang sikt, og vurdert ulike scenarioer for innvandring.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) følger utviklingen gjennom sin årlige indikatorrapport, som dokumenterer befolkningen med innvandrerbakgrunn og situasjonen i det norske samfunnet.

Den demografiske utviklingen gir et komplekst bilde: Kommuner vil lykkes med integrering og inkludering, men mange sliter med å finansiere nødvendige tiltak. Lokale ledere etterlyser økonomiske rammer som står i stil med tempoet i endringene. Hvordan nasjonale myndigheter følger opp, blir avgjørende for kommunenes handlingsrom fremover.