Pave Leo XIV, den første amerikanske paven, har landet i Ankara og innleder en seks dagers reise til Tyrkia og Libanon. Turen er både symboltung og politisk ladet: Den markerer 1700-årsjubileet for kirkemøtet i Nikea – og bærer et tydelig budskap om fred og enhet. I Libanon preger krise og uro både agendaen og sikkerheten.

Historisk start i Ankara

Den 70 år gamle paven landet i Tyrkias hovedstad torsdag formiddag på sin første utenlandsreise som leder for Den katolske kirke. Leo XIV ble valgt i mai 2025 etter at pave Frans døde.

Før møtet med president Recep Tayyip Erdoğan la paven ned en krans ved minnesmerket for Mustafa Kemal Atatürk. Han skal holde tale til politiske ledere, representanter for sivilsamfunnet og det diplomatiske korpset.

"Vi håper å kunngjøre, formidle og forkynne hvor viktig fred er over hele verden," sa paven under den tre timer lange flyturen fra Roma. "Og invitere alle mennesker til å komme sammen, til å søke større enhet og større harmoni."

Nikea 1700 år: Symbolikk og økumenikk

Valget av Tyrkia er bevisst for å markere jubileet for det første kirkemøtet i Nikea, der den nikenske trosbekjennelsen ble vedtatt – en bekjennelse som fortsatt brukes av de fleste kristne.

Senere torsdag flyr paven til Istanbul, tidligere Konstantinopel, hovedstaden i Romerriket. Der møter han patriark Bartholomeos, den åndelige lederen for verdens 260 millioner ortodokse kristne. Katolikker og ortodokse skilte lag i 1054, men har de siste tiårene arbeidet for tettere bånd.

Fredag reiser Leo XIV og Bartholomeos sammen til Iznik (det antikke Nikea). Her ble trosbekjennelsen formulert, og den utgjør fortsatt kjernen i troen for de fleste kristne.

Uvanlig språkvalg

I et avvik fra vanlig praksis – paver snakker normalt italiensk på utenlandsreiser – er det ventet at Leo XIV vil holde taler på engelsk i Tyrkia.

Videre til Libanon

Søndag 30. november fortsetter paven til Libanon, et land rammet av en økonomisk og politisk krise siden 2019. Libanon har også vært mål for gjentatte israelske angrep – beskrevet som nesten daglige brudd på en våpenhvile med Hizbollah, avtalt for ett år siden for å avslutte krigen. Israel har drept mer enn 330 libanesere det siste året siden våpenhvilen ble avtalt. Så nylig som søndag ble Hizbollahs stabssjef Haytham Ali Tabatabai drept i et israelsk luftangrep i Beiruts sørlige forsteder.

Vatikanets talsmann Matteo Bruni sier nødvendige sikkerhetstiltak blir tatt for å sikre pavens trygghet i Libanon, uten å gå i detaljer. I Beirut skal Leo XIV møte politiske ledere og unge mennesker, delta i en interreligiøs samling og feire messe på byens havnefront. Høydepunktet på siste dag, 2. desember, er stille bønn ved stedet for Beirut-havneksplosjonen 4. august 2020.

Tidslinje

• Torsdag: Ankomst Ankara; kransenedleggelse; møte med Erdoğan; videre til Istanbul og møte med patriark Bartholomeos.
• Fredag: Felles reise til Iznik (Nikea), 140 km sørøst for Istanbul.
• Søndag 30. november: Ankomst Libanon; møter og messe i Beirut.
• Tirsdag 2. desember: Stille bønn ved havneområdet i Beirut.

Reisen markerer både pavens personlige debut på verdensscenen og Vatikanets fortsatte engasjement for interreligiøs dialog og fred i Midtøsten. Hva som skjer videre, avhenger av om budskapet om enhet og harmoni får gjenklang i regioner preget av konflikt.

Kilder: Al Jazeera, Catholic News Agency, NPR, CNN, Wikipedia, Vatican News