Sju personer er skutt og drept av politiet i Norge siden 2020. Det er nesten like mange som de 20 foregående årene — og alle de drepte i den siste perioden var alvorlig psykisk syke. Den ferskeste saken, skuddvekslingen på Klepp i Rogaland, endte med to døde og har forsterket debatten om politiets maktbruk.
Saken på Klepp: 52 skudd, to døde
I forrige uke henla Spesialenheten for politisaker etterforskningen av den dødelige politiskytingen på Klepp. 28. desember 2024 ble politibetjent Markus Botnen (25) og Geir Roald Hodne (41) drept i en dramatisk skuddveksling der totalt 52 skudd ble avfyrt.
Spesialenheten konkluderte med at politiets maktbruk var nødvendig og lovlig. Ifølge Dagsavisen var Hodne i psykose under hendelsen, men ikke ruspåvirket.
- Tre politibetjenter skjøt minst 31 skudd
- Hodne avfyrte 21 skudd
- Botnen døde av ett enkelt skudd som traff mellom beskyttelsene i vernevesten
Tallene: Fra 5 på 20 år til 7 på 5 år
Statistikken viser en tydelig endring:
- 2000–2020: fem personer skutt og drept av norsk politi
- 2020–2025: sju personer skutt og drept — alle med alvorlig psykisk sykdom
Ifølge Politiforum var det rundt 20 000 flere psykiatrioppdrag i 2023 sammenlignet med 2016 — en markant økning på landsbasis.
Politiets plikt – og uenigheten om bevæpning
Kristin Stenshol, forsker og høyskolelektor ved Politihøgskolen, understreker at politiet har handlingsplikt i truende situasjoner.
«Politiet agerer på en trussel. De agerer på at noen har kniv. De reagerer på at noen blir truet.»
Hun mener også at politiet får tilstrekkelig opplæring i å håndtere psykisk syke, gitt mandatet de har.
Advokat Marius Dietrichson, som satt i Maktmiddelutvalget i 2022, er kritisk til dagens håndtering og peker på økt bevæpning som mulig forklaring på flere dødelige hendelser.
«Jeg tror det henger sammen med den alminnelige erfaringssetningen om at våpen som er tilgjengelig, er våpen som brukes.»
Han foreslår spesialistgrupper som kan møte psykisk syke på en annen måte enn «med våpen på hofta». «Det er dyrere, men det har kanskje mer i vår humane rettstradisjon å gjøre,» sa han.
Hva anbefalte Maktmiddelutvalget?
- Flertall: anbefalte generell bevæpning av politiet
- Mindretall (blant dem Dietrichson): ville beholde fremskutt lagring
- Fant at barn og psykisk syke utgjorde de største truslene mot politiet
- Foreslo å lovfeste særlige hensyn ved maktbruk mot barn
- Anbefalte systematisk registrering av all maktbruk som bør offentliggjøres regelmessig
Hvem er ofrene?
De fleste som er skutt og drept av politiet de siste årene, er menn i 30- og 40-årene. Blant de sju siden 2020 er:
- Tor Henning Dalen (39)
- Morten Michelsen (39)
- Mirza Osmanovic (34)
- Rustam Foss (33)
- Hans Arne Nystad (49)
- John Åreskjold (41)
- Geir Roald Hodne (41)
Press på helsetjenesten – og manglende tall
Kristensen ved Politihøgskolen mener fokus også må rettes mot helsetjenesten.
«Det er et problem at mange som ønsker seg hjelp, ikke får hjelp.»
Politidirektoratet opplyser at de ikke har fullstendige tall på psykiatrioppdrag, men erkjenner at dette er et område som krever økt oppmerksomhet.
Hovedpoenget: Antallet dødelige politiskytinger har økt markant, og alle de drepte de siste fem årene var alvorlig psykisk syke. Med flere psykiatrioppdrag og uenighet om bevæpning, spesialiserte enheter og samhandling med helsetjenesten, fortsetter debatten om hva som er riktig vei videre.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.