Ny laboratoriestudie fra NASA Goddard Space Flight Center og Penn State University antyder at spor etter eldgammelt liv på Mars kan ha holdt seg intakt i opptil 50 millioner år – så lenge de var innelåst i ren is. Mer enn 10 prosent av aminosyrene fra E. coli overlevde en slik tidsperiode i simulert Mars-is under konstant stråling. Funnene styrker håpet for fremtidige Mars-oppdrag på jakt etter tegn til liv.

Dette fant forskerne

• Mer enn 10 prosent av aminosyrene overlevde en 50 millioner år lang simulering i ren vann‑is.
• Prøver med Mars‑lignende sedimenter brøt ned ti ganger raskere og overlevde ikke.
• Prøvene ble fryst til minus 60 grader Fahrenheit og utsatt for gammastråling tilsvarende 20 millioner år med kosmisk bombardement på Mars‑overflaten. Deretter ble ytterligere 30 millioner år med stråling modellert.

«Det var overraskende å finne at det organiske materialet plassert i vann‑is alene ble ødelagt mye langsommere enn prøvene som inneholdt vann og jord,» forklarer Alexander Pavlov, hovedforfatter av studien.

Slik ble Mars‑forholdene etterlignet

Forskerne gjenskapte Mars‑lignende forhold i laboratoriet. De testet hvor lenge aminosyrer fra E. coli‑bakterier kunne overleve i is under konstant kosmisk stråling. Ved å kombinere fysisk bestråling med modellering over tid, kunne teamet estimere nedbrytningshastigheten av organisk materiale i ulike is‑ og jordblandinger.

Hvorfor dette endrer jakten på liv

Resultatene peker mot at ren is og isrik permafrost kan være de beste stedene å lete etter bevarte spor av liv på Mars – ikke primært i bergarter, leire eller jord. Studien anbefaler at kommende oppdrag prioriterer slike mål.

«50 millioner år er langt mer enn forventet alder for noen nåværende overflate‑isavsetninger på Mars, som ofte er mindre enn to millioner år gamle. Det betyr at hvis det er bakterier nær overflaten av Mars, kan fremtidige oppdrag finne dem,» sier Christopher House, professor i geofag ved Penn State.

Implikasjoner utover Mars

Funnene har også konsekvenser for letingen etter liv på isete måner som Jupiters Europa og Saturns Enceladus. Ved enda kaldere temperaturer avtok nedbrytningen ytterligere, noe som gir håp for NASAs Europa Clipper‑oppdrag som skal ankomme Jupiter i 2030.

Hva bør neste oppdrag gjøre?

• Prioritere ren is eller isrik permafrost fremfor hovedsakelig bergarter, leire eller jord.
• Bruke kraftige bor eller graveverktøy for å nå nedgravd is – slik verktøy som i NASAs Phoenix‑oppdrag fra 2008, som var det første til å grave ned og fotografere is i Mars‑ekvivalenten til Polarsirkelen.

Studien flytter søket etter liv på Mars fra steinete overflater til de frosne dypene, der oldtidens mikrober kan ha ventet i titalls millioner år på å bli oppdaget. Neste steg blir oppdrag som målrettet kan bore i ren is – og teste om de lovende laboratorieresultatene også gjelder i Mars’ egen is.