Norge kan få en nasjonal KI-helseveileder på Helsenorge. Målet er kvalitetssikrede råd – uten ventetid. Tjenesten skal veilede, ikke stille diagnoser eller erstatte lege.

Hva planlegges?

Helsedirektoratet utvikler en offentlig, nasjonal KI-løsning som gir innbyggere enkel veiledning om egen helse. Ambisjonen er en digital førstelinje som gir bedre oversikt og hjelper folk å vurdere når de bør kontakte helsetjenesten.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus understreker at løsningen skal være et støtteverktøy med tydelige begrensninger: veiledning først, ikke diagnose.

Hvorfor nå?

Stadig flere søker råd hos internasjonale KI-verktøy som ikke er tilpasset norske forhold eller medisinsk kvalitetssikret. Samtidig har norsk helsevesen kapasitetsutfordringer med lange køer hos fastleger og legevakter.

Slik kan tjenesten se ut

Løsningen skal utvikles trinnvis, med grundig testing før bred utrulling. Første moduler som vurderes:

• Oversettelse av prøvesvar og epikriser til forståelig språk
• Personlig tilpassede råd om vaksiner og kosthold
• Vurderingshjelp for om og når man bør oppsøke helsetjenesten

Kvalitet og sikkerhet i front

«Dersom man skriver at man tror man har hjerteinfarkt, må systemet umiddelbart henvise til nødnummer 113, ikke forsøke å diagnostisere.»

Slik advarer rådgiver Torgeir Waterhouse i Otte, som mener tilgjengelighet er en stor fordel – men at den krever ekstra presisjon.

Delte reaksjoner i helsesektoren

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross er positiv til at KI kan bidra til tidligere oppdagelse av enkelte kreftformer, men advarer om sensitivitet i helsedata og risiko for at en offentlig løsning kan bli utdatert raskt.

«Både konstruktivt positive og ansvarlig skeptiske.»

Slik beskriver Torgeir Hoff Skavøy i Legeforeningen holdningen. Han mener en faglig solid tjeneste som er tydelig på usikkerhet kan hjelpe fastlegene å prioritere – men peker på erfaringer fra andre land der uklare KI-råd har gitt mer dobbeltsjekking og økt arbeidsbelastning.

Strategi, rammer og personvern

Personvern og datasikkerhet pekes ut som avgjørende for tillit. Eksperter understreker at KI-motorer må være under full kontroll og kun brukes til det tiltenkte formålet. Bekymringen er at dårlige råd fra en nasjonal tjeneste kan få større konsekvenser enn tilfeldig nettinformasjon, fordi tilliten er høyere til en offentlig kilde.

Politisk bakteppe

Satsingen følger opp Helsepersonellutvalgets rapport «Tid for handling», som anbefaler tiltak som gir lavest mulig personellvekst i helse- og omsorgstjenestene – der kunstig intelligens kan spille en viktig rolle.

Helsedirektoratet opplyser at prosjektet har høy prioritet, men kan ikke si når tjenesten blir klar.

Bottom line: Norge forbereder en offentlig KI-helseveileder som skal gi enkle, kvalitetssikrede råd uten kø. Veien videre avgjøres av faglig kvalitet, personvern og tillit – og hvor godt løsningen klarer å avlaste uten å skape merarbeid.