En 28 år gammel kvinne har saksøkt Staten ved Pasientskadenemnda etter at hun ble alvorlig syk av AstraZeneca-vaksinen. Saken behandles nå i Oslo tingrett og retter søkelyset mot et system der bare omtrent 28 prosent av erstatningskrav etter koronavaksine får medhold. Utfallet kan få konsekvenser for mange andre som har fått avslag.

Saksøker Staten etter AstraZeneca – fortsatt ME fire år etter

Kvinnen var 23 år og sykepleier da hun tok AstraZeneca-vaksinen i mars 2021. Dager senere utviklet hun kraftige bivirkninger. Fire år etter, i 2025, har hun fortsatt kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS).

«Slapp, sliten, mageplager. Det var så vidt hun kunne reise seg for å smøre en brødskive», forklarte hennes advokat Kjell Inge Ambjørndalen til Oslo tingrett.

For henne handler saken om å få anerkjennelse for at livskvaliteten ble ødelagt av en vaksine hun tok for å beskytte seg selv og samfunnet.

Tallene: Få får ja på vaksine-erstatning

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har hittil behandlet 1513 krav om erstatning for sykdom etter koronavaksine. Av disse har 419 fått medhold – cirka 28 prosent. Totalt er det utbetalt over 30 millioner kroner i erstatning for skader knyttet til koronavaksiner.

Striden om beviskravet

Høyesterett har slått fast at det som kreves for å få erstatning er «et visst forskningsmessig belegg» for sammenheng mellom vaksinen og plagene. For mange som opplever seg skadet, har dette vist seg vanskelig å oppfylle.

Sykepleierforbundet: Kriteriene er for strenge

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har bistått rundt 50 sykepleiere i erstatningssaker og mener kriteriene NPE bruker er for strenge. I februar 2024 varslet forbundet søksmål dersom staten ikke snur.

NSF har hentet inn en ekspertuttalelse fra professor i immunologi Elling Ulvestad, som i september 2024 la fram en rapport som viser at alle de tre koronavaksinene brukt i Norge kan gi sykdom i form av utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer.

Bakgrunn: Vaksinering, bivirkninger og risiko

Omtrent 140 000 AstraZeneca-doser ble satt i Norge før vaksinen ble stanset i mai 2021. Fire personer døde i Norge etter alvorlige bivirkninger av denne vaksinen.

«Mange har rapportert om plager, ikke bare i Norge, men også internasjonalt», sa advokat Ambjørndalen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) tok 85 prosent av den norske befolkningen over 18 år minst én dose koronavaksine i perioden 2021–2023. FHI bekrefter at myokarditt og perikarditt er sjeldne bivirkninger til mRNA-vaksinene, og det er funnet sammenheng mellom mRNA-vaksinene og kraftige menstruasjonsblødninger.

Tidslinje i korte trekk

• Mars 2021: 23 år gammel sykepleier får AstraZeneca-vaksinen.
• Mai 2021: AstraZeneca-vaksinen stanses i Norge.
• Februar 2024: NSF varsler søksmål om staten ikke snur.
• September 2024: Ulvestad-rapporten legges fram.
• 2024: Én ny erstatningssøknad om dagen; i fjor gjaldt nesten 700 saker koronavaksine, 30 prosent fikk ja.
• 2025: Saken behandles i Oslo tingrett; kvinnen har fortsatt ME/CFS.

Hovedpoenget: Saken i Oslo tingrett tester et beviskrav mange ikke klarer å oppfylle. Med bare 28 prosent medhold hos NPE og nesten ingen omgjøringer hos klageinstansen, kan dommen få betydning for en lang rekke avviste erstatningskrav. Kilder: Nettavisen, NRK, Sykepleien.no, Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Helseklage.no, Folkehelseinstituttet (FHI), Dagensmedisin.