Dmitry Medvedev: spår Kyivs kollaps midt i fredssamtalene: "Han blir ikke den som signerer"

Dmitrij Medvedev fyrer av et nytt verbalt angrep på Kiev mens forhandlingene mellom Russland og Ukraina nærmer seg et kritisk punkt.

"The corrupt government surrounding the expired Kiev clown has crumbled. He may still be sitting in his office, spewing cocaine from his nose, but he won’t be the one who signs the peace treaty. The buffoon is illegitimate. The collapse of his system is inevitable." - Dmitry Medvedev, X/Twitter 28 November 2025

Samtidig sier president Donald Trump at det kun gjenstår «noen få uenigheter», og Vladimir Putin mener et utkast kan danne grunnlag for en avtale. Men NATO-spørsmålet kaster en lang skygge over enhver fred.

Medvedevs angrep – og et skjørt forhandlingsspor

Den tidligere russiske presidenten Dmitrij Medvedev gikk hardt ut mot det ukrainske lederskapet i sosiale medier. Han brukte nedsettende språk og omtalte dem som «det korrupte regimet rundt den utløpte Kiev-klovnen», og antydet at noen andre vil signere en eventuell fredsavtale.

«Det korrupte regimet rundt den utløpte Kiev-klovnen.»

Samtidig peker flere signaler mot bevegelse i fredsprosessen. Ifølge siste nyheter fra slutten av november 2025 har president Donald Trump uttrykt optimisme om at «bare noen få uenigheter» gjenstår. President Vladimir Putin har omtalt et utkast til fredsplan som mulig grunnlag for en fremtidig avtale.

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov advarer imidlertid om at det ikke blir innrømmelser på sentrale spørsmål.

NATO-nøtten: Enighet, veto og realpolitikk

NATO står midt i striden om Europas sikkerhetsarkitektur. Den 26. november understreket NATO-sjef Mark Rutte at Ukrainas opptak krever enstemmighet blant medlemslandene, og slo fast at «Russland har ingen vetorett over hvem som kan bli NATO-medlem». Med Trumps forventede motstand mot nye medlemmer er utsiktene til NATO-utvidelse blokkert for nær fremtid.

Dette vet vi nå:

Medvedev bruker aggressiv retorikk og antyder at andre kan signere en fredsavtale.
Trump: «bare noen få uenigheter» gjenstår i forhandlingene.
Putin: Et utkast kan bli grunnlag for en fremtidig avtale.
Rjabkov: Ingen innrømmelser på sentrale spørsmål.
Rutte (26. november): Ukrainas NATO-vei krever enstemmighet; Russland har ingen vetorett.

Russlands sikkerhetshensyn – og hva tallene viser

Moskva begrunner ofte kravet om sikkerhetsgarantier med NATO-ekspansjon østover. Kritikere mener dette argumentet ikke holder. Norges forsvarssjef har opplyst at Russland har trukket omtrent 80 prosent av styrkene som tidligere var stasjonert nær grensen til NATO-medlem Norge – noe som ifølge ham indikerer at Putin «vet meget godt at NATO ikke er en trussel mot Russland».

Historiske paralleller – men en problematisk liknelse

Det trekkes ofte linjer til USAs Monroe-doktrine (1823) og cubakrisen (1962), da verden var nær atomkrig etter sovjetiske raketter i Cuba, 145 kilometer fra Florida. Forhandlinger endte med at rakettene ble fjernet.

Faktaboks:

Monroe-doktrinen (1823): USA erklærte den vestlige halvkule stengt for europeisk kolonisering.
Cubakrisen (1962): USA reagerte kraftig på sovjetiske raketter i Cuba; krisen ble løst gjennom forhandlinger.

Sammenligningen er likevel problematisk. NATO er en forsvarsallianse basert på frivillig medlemskap, ikke et imperielt prosjekt. Eksperter påpeker at spenningen rundt NATO-utvidelser ikke har vært konstant, men har fluktuert i takt med demokratiske gjennombrudd i tidligere sovjetstater. Moskvas klager over alliansen har ifølge disse stemmene økt mest etter demokratiske fremskritt i nærområdene – ikke primært etter formelle NATO-utvidelser.

Hva skjer etter en mulig avtale?

Analytikere advarer om at selv med en fredsavtale kan Russland være klar til å utfordre NATO på nytt når våpnene tier.

«Du velger kanskje ikke å ha en krig med russerne, men russerne velger definitivt å forberede seg på å føre krig mot deg.»

Medvedevs aggressive tone, kombinert med antydningen om at en annen part kan signere en avtale, speiler maktkampen om Europas fremtidige sikkerhetsarkitektur. I sentrum står Ukrainas suverenitet og landets rett til å velge allianser.

Hovedbildet: Et sårbart forhandlingsløp, harde russiske krav og et uløst NATO-spørsmål. De neste stegene avhenger av om optimismen om «noen få uenigheter» kan overleve realitetene i sikkerhetspolitikken – og om partene faktisk vil bære en avtale frem til signering.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.