Kina snur utslippskurven: En ny analyse viser at CO₂-utslippene falt 0,3 prosent i 2025 – for første gang utenom pandemitiden. Den eksplosive veksten i sol- og vindkraft begynner å bite, selv om energietterspørselen fortsatt stiger. Samtidig er forskere uenige om tallene, og veien videre er krevende.
Historisk vending i 2025
Ifølge Carbon Brief falt Kinas utslipp med 0,3 prosent i 2025, etter 21 måneder med flat eller fallende kurve siden mars 2024. I fjerde kvartal alene var nedgangen 1 prosent.
Utslipp fra fossile brensler økte marginalt med 0,1 prosent, men det ble mer enn oppveid av en 7-prosentig nedgang i utslipp fra sement. For første gang har veksten i ren energiproduksjon faktisk redusert utslippene, til tross for fortsatt sterk vekst i energietterspørselen.
Fornybar tar andeler i rekordfart
Tall fra Climate Action Tracker viser at fornybar energi stod for nesten 40 prosent av Kinas totale kraftproduksjon i første halvår 2025 – en markant milepæl for verdens største utslippsland.
- I løpet av de første ni månedene av 2025 installerte Kina 240 GW sol og 61 GW vind.
- I tredje kvartal økte elektrisitetsproduksjonen fra sol med 46 prosent og fra vind med 11 prosent sammenlignet med samme periode året før.
- Ifølge China Electricity Council kan Kina legge til over 300 GW sol- og vindkapasitet i 2026 – klart over regjeringens mål på 200 GW.
• 0,3 %: Nedgang i Kinas CO₂-utslipp i 2025 (Carbon Brief)
• 1 %: Fall i fjerde kvartal 2025
• 40 %: Fornybarandel av kraftproduksjon H1 2025
• 240 + 61 GW: Ny sol- og vindkapasitet i årets ni første måneder
• >300 GW: Forventet ny kapasitet i 2026 (over mål på 200 GW)
Uenighet blant forskere
Global Carbon Project anslår at Kinas utslipp økte med 0,4 prosent i 2025, om enn langt svakere enn tidligere år. Avviket skyldes ulike beregningsmetoder og datakilder.
«Det er helt nødvendig for at vi skal kunne ha noe som helst håp om å få til noe fornuftig når det gjelder klimaendringer. Men det er ikke tilstrekkelig for noe som helst,» sier Jan Ivar Korsbakken (Cicero) til NRK.
Korsbakken forventer ikke en kraftig reduksjon uten en betydelig svekkelse i økonomien. Snarere kan utslippene holde seg relativt flate frem mot 2030, før en raskere nedgang muligvis kommer tidlig på 2030-tallet.
Global betydning – store tall per innbygger
Kina står for rundt 32 prosent av verdens CO₂-utslipp – mer enn dobbelt så mye som USA. Per innbygger slipper en kineser ut 8,66 tonn CO₂ årlig, en nordmann 6,67 tonn, og en amerikaner 14,2 tonn.
Dr. Yixian Sun (University of Bath) beskriver utviklingen som «veldig positive nyheter når det gjelder klimafeltet midt i den geopolitiske turbulensen.»
USA signaliserer motsatt kurs
Samtidig som de kinesiske tallene ble offentliggjort, kunngjorde president Trump at han opphever lovgrunnlaget for USAs klimapolitikk – noe som kan føre til økte amerikanske utslipp.
Skyggesider: Kull, kjemi og transport
Til tross for fremgangen bygger Kina fortsatt nye kullkraftverk. Utslipp fra den kjemiske industrien økte med 12 prosent i 2025.
Samtidig falt utslipp fra transport med 3 prosent, delvis drevet av rask innføring av elektriske kjøretøy. Transportdrivstoffutslipp sank med 5 prosent.
Plan og mulig tidlig topp
Myndighetene har lagt opp til at utslippene skal toppe rundt 2030, etterfulgt av raskere kutt tidlig på 2030-tallet. Med dagens tempo kan toppen nås tidligere enn planlagt.
Carbon Brief, Global Carbon Project, Climate Action Tracker, NRK, Euronews, Scientific American, World Economic Forum, CSIRO, Climate Scorecard
Bottom line: Kinas første ikke-pandemiske utslippsfall er et viktig signal om at massiv fornybarutbygging virker. Men uenige målinger, fortsatt kullutbygging og utslippsvekst i industrien viser at løpet er langt fra kjørt – og hvert tidels grad oppvarming teller.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.