Hellas kjemper mot et alvorlig utbrudd av sau- og geitkopper. Til nå er 417 000 dyr avlivet, og landets verdenskjente feta-ost er truet. Små meierier sliter allerede med å få tak i sauemelk.

Utbruddet og omfanget

Utbruddet startet i Nord-Hellas i august 2024 og har spredt seg til store deler av landet. Innen medio november var det registrert 1702 tilfeller. Ifølge det greske landbruks- og matdepartementet er det til sammen avlivet 417 000 sauer og geiter — rundt 4–5 prosent av landets totale besetning.

Ett påvist tilfelle på en gård utløser full nedslakting av hele besetningen av forebyggende hensyn.

«Jeg var her den dagen sauene ble avlivet. Det er veldig grusomt, jeg følte at jeg sviktet dem», sier den veterinærutdannede bonden Anastasia Siourtou, som mistet 650 dyr ved Karditsa i Thessalia.

Feta under press

I Hellas går om lag 80 prosent av saue- og geitemelken til produksjon av feta, som har beskyttet opprinnelsesbetegnelse i EU. Det betyr at kun ost produsert i Hellas kan kalles feta.

I fjor eksporterte landet feta for 785 millioner euro, hvorav 520 millioner gikk til EU-land og 90 millioner til Storbritannia. Små meierier melder nå om problemer med å få tak i sauemelk, noe som kan gi knapphet på feta fremover. Prisene har ennå ikke steget, men det er sannsynlig dersom utbruddet ikke stoppes raskt.

«Den begrensede tilgangen på melk øker produksjonskostnadene og gjør det vanskeligere å opprettholde dagens mengder feta på markedet», sier professor Dimitris Gougoulis ved veterinærhøyskolen ved Universitetet i Thessalia.

Bønder i krise

Konsekvensene er brutale for sauebøndene. Tassos Manakas fikk sin besetning på 873 dyr avlivet 9. oktober og sitter igjen med tomme fjøs.

«Butikken er stengt», sier han bittert.

Bøndene tilbys kompensasjon på 132–220 euro per sau, avhengig av alder, men mange mener dette ligger langt under reelle tap.

For Haris Seskliotis nær Volos er dette andre gang gården ødelegges, etter flommene i Thessalia i 2023. 700 sauer ble avlivet etter ett smittetilfelle, men han vil ikke gi opp og vurderer oppdrett av kalver sammen med sønnen.

Kritikk av myndighetene og vaksinestrid

Regjeringens håndtering kritiseres hardt. En nasjonal vitenskapelig komité for sau- og geitkopper ble opprettet først i slutten av oktober 2024 — 14 måneder etter at første tilfelle ble oppdaget. Ingen karantenesoner ble etablert der de første tilfellene ble registrert sommeren 2024, og kritikerne peker på en kraftig underbemannet statlig veterinærtjeneste.

Bønder krever massevaksinering, slik som i Bulgaria og Tyrkia. EU-regler tillater vaksinering i nødstilfeller, og det legges press på regjeringen for å be EU-kommisjonen om vaksiner. Greske myndigheter advarer samtidig om at massevaksinering kan føre til at Hellas blir klassifisert som et endemisk land for sykdommen, noe som kan gi restriksjoner på eksport av melk – spesielt feta.

Eksisterende eldre vaksiner er ifølge professor Gougoulis effektive i land der kopper er endemisk, men «ikke et verktøy for utryddelse» av sykdommen. Medlemmer av den nasjonale komiteen hevder også at bønder i ulike deler av landet kan ha gjennomført opptil én million illegale vaksineringer, noe som fordreier det epidemiologiske bildet og kompliserer sykdomskontroll.

Hva skjer videre? Hellas balanserer mellom streng nedslakting og mulig massevaksinering. Utfallet vil avgjøre om mangel og høyere priser på ekte gresk feta treffer europeiske forbrukere i tiden fremover.