EU setter Irans revolusjonsgarde (IRGC) på terrorlisten etter en enstemmig beslutning blant alle 27 medlemslands utenriksministre. Grepet kommer som direkte svar på den brutale nedkjempelsen av protester i desember og januar. HRANA oppgir minst 6.221 døde, mens Iran hevder tallet er 3.117.

Hva EU har vedtatt

Alle EUs 27 utenriksministre vedtok torsdag å plassere IRGC på terrorlisten. Vedtaket markerer et betydelig vendepunkt i Europas forhold til Teheran.

IRGC settes samtidig i samme kategori som grupper som Al-Qaida og IS, med omfattende sanksjoner som følger.

Hvorfor nå: protestene og dødstallene

EU beskriver beslutningen som et direkte svar på volden mot demonstranter i Iran i desember og januar.

• Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen HRANA har bekreftet minst 6.221 dødsfall, inkludert nærmere 6.000 demonstranter, og etterforsker ytterligere 12.904 tilfeller.
• Det iranske regimet oppgir 3.117 døde.
• Norske Iran Human Rights (IHR) anslår at det endelige tallet kan overstige 25.000.
• En statlig pålagt internettblokade gjør situasjonen vanskelig å verifisere. BBC er utestengt, men har verifisert videoer som viser sikkerhetsstyrker som skyter skarpt mot folkemengder.

Frankrikes helomvending

Frankrike har vært avgjørende for at EU fikk på plass beslutningen. Paris var tidligere tilbakeholden av frykt for å bryte diplomatiske forbindelser, men gjorde onsdag helomvending og sluttet seg til et italiensk-ledet press for å svartliste IRGC.

«Den mest voldelige undertrykkelsen i Irans moderne historie»

Slik beskrev Frankrikes utenriksminister Jean-Noel Barrot hendelsene.

EUs begrunnelse

«Hvis du oppfører deg som en terrorist, skal du også bli behandlet som en terrorist. Undertrykkelse kan ikke forbli ubesvart.»

Det sier EUs toppdiplomat Kaja Kallas, som kaller vedtaket et avgjørende skritt.

Hva betyr terrorlisting i praksis?

Å stå på EUs terrorliste utløser bredt anlagte sanksjoner mot IRGC.

Hvem er Revolusjonsgarden (IRGC)?

Irans revolusjonsgarde ble opprettet kort tid etter revolusjonen i 1979 og er en sentral maktfaktor i landet.

• Anslagsvis 190.000 aktive styrker
• Betydelige økonomiske interesser
• Militære kapasiteter til lands, sjø og luft
• Kontroll over den paramilitære Basij-styrken, brukt til å undertrykke opposisjon innad i landet

Storbritannia og andre land

USA, Canada og Australia har allerede klassifisert IRGC som en terrororganisasjon. Storbritannia har foreløpig ikke fulgt etter. Den britiske visestatsministeren David Lammy fordømte Irans brutale framferd, men sa det er regjeringens langvarige politikk å ikke kommentere om en spesifikk organisasjon vurderes listet.

Økende spenning mellom Iran og Vesten

Beslutningen kommer mens spenningen tiltar. Parallelt varsler president Donald Trump en styrkeoppbygging mot Iran.

«En massiv armada» ledet av hangarskipet USS Abraham Lincoln er på vei.

Angrep kan bli «langt verre» enn tidligere amerikanske angrep dersom Iran ikke kommer til forhandlingsbordet.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi svarer at landets væpnede styrker er klare til å

«umiddelbart og kraftfullt svare» på enhver aggresjon.

Flere sanksjoner fra EU

I tillegg til IRGC-listingen innfører EU nye sanksjoner mot seks enheter og 15 individer i Iran. Blant de listede er innenriksminister Eskandar Momeni, statsadvokat Mohammad Movahedi Azad og dommer Iman Afshari.

Alle ble erklært involvert i «den voldelige undertrykkelsen av fredelige protester og vilkårlig arrestasjon av politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere».

Diplomatiet videre

Kallas understreker at EU forventer at diplomatiske kanaler med Iran forblir åpne, også etter listingen.

«Ethvert regime som dreper tusenvis av sine egne innbyggere, jobber mot sin egen undergang.»

Konklusjon: Ved å terrorliste IRGC og utvide sanksjonene sender EU et tydelig signal om at brutal undertrykkelse ikke skal stå ubesvart. Samtidig skjerpes presset på et allerede isolert regime – mens Europa holder døren åpen for diplomati.