Usikret gjeld i Norge er på rekordhøye 175,7 milliarder kroner. Nå advarer eksperter om at Black Week kan skyve gjelden ytterligere opp med 2–3 milliarder. Samtidig tiltar debatten om «kjøp nå, betal senere», med Klarna i søkelyset.

Rekordgjeld før Black Week

Ifølge Gjeldsregisteret AS satte usikret gjeld ny rekord i oktober 2025 med 175,7 milliarder kroner. Leder Egil Årrestad opplyser at forbruksgjelden har økt med 4,7 milliarder kroner så langt i 2025, og peker på «kjøp nå, betal senere»-ordninger som en sentral driver. Han blir overrasket om ikke Black Friday-perioden gir en økning på nivå med tidligere år.

Prognoser anslår at gjelden kan stige med ytterligere 2–3 milliarder kroner gjennom Black Week.

Presset mot sårbare forbrukere

For Hege Grønkilen (40) fra Løten er Black Week noe hun styrer unna. Etter år med høyt forbruk og lett tilgjengelig kreditt sto hun på et tidspunkt med nesten 900 000 kroner i gjeld fordelt på kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-løsninger.

«Black Week er bare lureri. Det blir så kjøpepress, særlig for de mest sårbare,» sier Grønkilen til NRK.

Hun forteller at hun jobbet over 300 prosent uten å klare å betale ned gjelden. Til slutt fikk hun hjelp fra Forbrukerrådet og Nav, samt et refinansieringslån gjennom Husbanken. Det ga kontroll – og en advarsel til andre.

«Jeg ville passe inn i samfunnet. Jeg kjøpte meg klær, sminke, og begynte å pusse opp huset, kun for å slippe å tenke,» forteller hun.

Klarna i søkelyset

Forbrukerrådet klaget i juni 2025 inn Klarna til Forbrukertilsynet for påståtte brudd på markedsføringsloven. Organisasjonen mener selskapet ikke opplyser tydelig nok om kostnadene ved kredittkjøp, verken i netthandel eller i fysiske butikker. Fagsjef for forbrukerøkonomi Guro Sollien Eriksrud understreker at særlig unge ikke forstår at dette er kreditt.

«Vi erfarer at spesielt unge ikke helt oppfatter at det å 'ta det på Klarna' er det samme som å kjøpe på kreditt,» sier Eriksrud.

En upublisert undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at hver sjette person som har brukt «kjøp nå, betal senere»-løsninger, har opplevd negative konsekvenser. Rådet mener også at Klarna automatisk foreslår høyeste kredittramme når kunder skal velge, noe som kan dytte forbrukere til å ta opp mer gjeld enn nødvendig.

Klarna avviser kritikken. I en e-post til NRK opplyser kommunikasjonssjef Joel Hedin at selskapet aldri har skjult kostnader eller oppgitt feil pris på kreditt, og at bildene i klagen viser utdaterte skilt.

Er regulering på vei?

Med rekordhøy gjeld og økende kjøpepress, aktualiseres spørsmålet om regulering av «kjøp nå, betal senere». Forbrukertilsynet har tidligere uttalt at tilbydere av slike tjenester må følge loven. Konsekvensene av klagen mot Klarna er foreløpig uklare.

Hovedpoeng: Gjelden er rekordhøy, Black Week kan forsterke utviklingen, og striden om BNPL-løsninger tilspisser seg. De neste ukene vil vise om årets handleperiode gir et nytt gjeldsløft – og om tilsynets behandling av Klarna-klagen får følger for bransjen.